Samling 3, læringsnettverk i Pasientsikkerhetsprogrammet

«Målet er at alle avdelinger får en felles forståelse av ernæringsarbeidet, at de finner et godt system for å gjennomføre tiltakene ihht kommunens rutiner, og at dokumentasjon gjennomføres konsekvent og likt for alle» (Aurskog-Høland)

BeachflagUtviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus (USHT Akershus) har i dag arrangert samling 3 i læringsnettverk i Pasientsikkerhetsprogrammet på Lillestrøm kultursenter for deltakende kommuner. I samling 3 er det fokus på erfaringsdeling fra forbedringsarbeidet mellom teamene og veien videre etter læringsnettverket. I tillegg fikk vi et inspirerende foredrag om ledelse i en helsetjeneste i endring fra Arnfinn Gisleberg, virksomhetsleder for sykehjemmene i Lørenskog kommune.

«Vi skal holde proACT-kurs for alle ansatte i helse i løpet av 2019» (Nannestad)

 Samlingen åpnet med velkommen og takk for sist fra FoU-leder i USHT Akershus, Kristin Skutle, og fagrådgiver i pasientsikkerhet, Hege Berntzen. Kristin og Hege oppsummerte læringsnettverket, hva som er gjort og hvordan forbedringsteamene har jobbet. De tok et tilbakeblikk på teamene sitt arbeid med planer, mål, tiltak og evalueringer.

Kristin og Hege.jpg

Kristin Skutle og Hege Berntzen

 

 

«Avklare bruk av tavlemøte: Hvem skal opp på tavlen, etter hvilke kriterier, hvor lenge og når er de avklart og kan strykes» (Enebakk)

USHT ønsker tilbakemeldinger om hvordan det har vært å delta i læringsnettverket, i tillegg til at det er ønskelig å se nærmere på muligheter for hvordan vi i større grad kan involvere brukere i læringsnettverk. Det inviteres derfor til fokusgruppemøte onsdag 27.mars for teamleder og et teammedlem fra hvert av forbedringsteamene. Velkommen!

«Tester ulike måter å registrere observasjoner i fagsystemet» (Ullensaker)

 

Det neste  på programmet var kommunepresentasjoner fra to forbedringsteam; Ullensaker kommune som har arbeidet med tiltakspakke Tidlig Oppdagelse av Forverret Tilstand (TOFT) og Lørenskog kommune som har arbeidet med tiltakspakke Forebygging av Underernæring.

Ullensaker

Miljana Kljajic og Camilla Madsen

Miljana Kljajic og Camilla Kristin Madsen fra Ullensaker kommune fortalte om hvordan teamet strukturerte seg med faste møter og tydelige roller og ansvarsfordeling helt fra første nettverkssamling. De valgte ut en pilotavdeling på sykehjem og kurset alle ansatte med mål om å styrke observasjonskompetanse og handlingsberedskap hos de ansatte og å innføre EWS. Avdelingen var kjent med å arbeide med forbedringsarbeid og risikotavler fra før og brukte dette aktivt i implementeringsarbeidet.

 

De har erfart at innføringen av strukturert observasjonsmetodikk har ført til økt trygghet blant personalet og en opplevelse av at observasjonskompetanse minimerer risikoen for å overse pasienter med forverret tilstand. I tillegg oppleves det økt trygghet når man kontakter lege og lettet samarbeid på tvers av virksomheter og behandlingsnivå. Det oppleves også økt trygghet for pårørende. Noen utfordringer har de også møtt på naturligvis; det tar tid å venne seg til å gjennomføre primærundersøkelsen på riktig måte. ABCDE-metodikken er en treningssak – ikke alle er helt i gang med å utføre målinger og kompetansenivået hos de ansatte er noe ulikt.

Veien videre for Ullensaker dreier seg om utarbeiding av rutiner og prosedyrer og tilpasning av kommunens dokumentasjonssystem før bruk av observasjonskompetanse implementeres i resten av kommunen. Arbeidsgruppen fortsetter sitt arbeid også etter læringsnettverket for å holde fokus og hjelpe til med implementeringsarbeidet i kommunen.

 

Lørenskog

Titus Kawinzi, Rubi Størset og Kit Vraalsen

Kit Vraalsen, Rubi Størset og Titus Kawinzi fra Lørenskog kommune presenterte hvordan forbedringsteamet har jobbet med forebygging av underernæring bredt i kommunen, alle virksomhetene i Helse, omsorg og mestring har vært med, tilsammen ca.900 brukere. Målet for arbeidet har vært å sikre næringsrikt kosthold til alle pasienter og brukere, sikre grunnkompetanse blant kommunens ansatte, og sikre felles rutiner og dokumentasjonspraksis på tvers av virksomhetene. Teamet har gjennomført ernæringsuke, revidert kommunens ernæringsprosedyre og dokumentasjonspraksis, og har jobbet med kursing innen ernæring på flere nivåer. Det er etablert ressursgrupper ved alle virksomheter og kommunen har ansatt en klinisk ernæringsfysiolog som skal drive disse videre. De har også inkludert ernæring som en del av risikotavlene i kommunen og gjennomgår fast kartlegging, risiko og tiltaksplaner for ernæring ved alle tavlemøter. Mye er på plass eller underveis og skal jobbes videre med.

Veien videre for kommunen består av å fortsette kompetanseheving blant de ansatte, delta i interkommunalt ernæringsnettverk og å søke om midler for å jobbe spesielt med ernæring inn mot brukerne i rus og psykiatri. Arbeidet med ernæring i samlokaliserte boliger for pasienter innen psykiatri og rus ble presentert spesielt. Fokus på ernæring for denne pasientgruppen har ført til store endringer. Det er innført felles måltider, fjernet tilgang på sukker, det utarbeides menyer basert på anbefalinger fra helsedirektoratet, pasientene veies og ernæringskartlegges og det utarbeides ernæringsplaner. De ansatte gjennomfører e-læringskurs i ernæring. Det oppleves økt interesse for ernæring også blant beboerne, og man vil fokusere videre på å få beboerne til å se sammenhengen mellom kosthold og helse. Det er ønskelig med et ordentlig lavterskelkurs for beboerne med fokus på praktisk matlaging, å lære å lage enkel hverdagsmat de kan klare å lage selv også når de flytter ut – gjerne også utarbeide en enkel kokebok.

«I hjemmetjenesten er det bestemt at alle som har behov for ernæringsplan, skal ha fått dette innen 15.03.19. De har gjennomført faglunsj med fokus på utarbeiding av ernæringsplan» (Aurskog-Høland)

 

Teamene fikk deretter tid til både erfaringsdeling mellom kommunene, samt tid til arbeid med veien videre i egen kommune.

Erfaringsdeling.JPG

Erfaringsdeling på tvers av forbedringsteamene

 

 

Arnfinn.jpg

Arnfinn Gisleberg

Etter erfaringsdeling og arbeid i egen kommune foreleste Arnfinn Gisleberg om ledelse i en helsetjeneste i endring. Arnfinn snakket om å lede og jobbe med kvalitetsutvikling – og møte nye krav til helsetjenesten. Læring i en organisasjon – og å endre – er komplekst. Det krever at vi forstår og bearbeider barrierer og motstand, og jobber med motivasjon og samarbeid. Det er viktig at vi er nysgjerrige og tror på målet vårt, samtidig som vi er realistiske.  

«Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen, men av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag»

Det er viktig å bruke strukturer som allerede finnes og bygge rett kompetanse både for nåtiden og framtiden på en systematisk måte. Begge tiltakspakker i læringsnettverket handler om viktig kompetanse i framtiden! Man må bruke de man har rundt seg, som USHT og de man møter i læringsnettverket. Det er også dette som er innholdet i kvalitetsreformen for eldre; vi skal ikke finne opp noe nytt, men lære av hverandre. Det er et utfordrende, men givende og viktig arbeid.

 I forkant av samlingen hadde flere av teamene laget flotte forbedringspostere som fortalte om arbeidet som forbedringsteamet hadde gjort i egen kommune. Her kunne vi lese om mål, tiltak og resultater, samt se flotte bilder, gode sitater og spennende arbeid med målinger. I løpet av dagen var det flere anledninger for postervandring for å se hverandres forbedringspostere og det ble gjennomført en avstemning på beste poster.

Postervandring

Postervandring

 

Den verdige vinner var Aurskog-Høland kommune som vant et gavekort på 2000kr til hygge og motivasjon i det videre forbedringsarbeidet. Gratulerer!

Vinner posterkonkurranse Aurskog-Høland.jpg

Aurskog-Høland var verdige vinnere av posterkonkurransen

 

Vi er imponert over det arbeidet samtlige forbedringsteam har gjort og vil takke for godt samarbeid gjennom læringsnettverket. Arbeidet fortsetter og vi i USHT vil gjerne høre fra dere og følge dere i arbeidet videre. Vi ser frem til en oppdatering og videre erfaringsdeling på telefonkonferansen 22.mai.

 

Lykke til!

USHT-gjengen

Takk for fint læringsnettverk fra oss på USHT Akershus!

 

PS: Husk oppstart av interkommunalt ernæringsnettverk 9.mai!

 

 Presentasjoner

Velkommen til 3.læringsnettverksamling 06.03.19

Kommunepresentasjon Ullensaker kommune tiltakspakke TOFT

Kommunepresentasjon Lørenskog kommune tiltakspakke underernæring

Advertisements

Dagskonferanse om struktur og kvalitet i tjenesten til personer med psykisk utviklingshemming

Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester i Oslo og Akershus (USHT Oslo og programUSHT Akershus) og Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) arrangerte tirsdag 15.januar dagskonferanse om struktur og kvalitet i tjenesten til personer med psykisk utviklingshemming. Dagskonferansen fant sted på Røde Kors konferansesenter i Oslo og var fulltegnet med 200 deltakere. På programmet var det dyktige og erfarne foredragsholdere som på forskjellige måter belyste tematikken rundt nødvendigheten av struktur i tjenesten for å oppnå god mestring og gode livsopplevelser for personer med utviklingshemming.

stemningsrapport

Konferansen ble åpnet av byråd for eldre, helse og arbeid Tone Tellevik Dahl. Byråden vektla viktigheten av at personer med utviklingshemming skal få leve aktive liv i egen bolig med tilgang til arbeidslivet, dagsenterplasser og utdanning. Vi må jobbe for et samfunn basert på likestilling, likeverd, selvbestemmelse og reell integrering. Hun fremmet at konferanser som dette er viktige arenaer for kunnskaps- og erfaringsdeling og samarbeid på tvers i det viktige arbeidet inn mot personer med utviklingshemming.

tone tellevik dahl

Åpning av konferansen ved byråd Tone Tellevik Dahl

Etter åpningen av konferansen presenterte avdelingsleder i USHT Oslo, Katrine Selnes, og FoU leder i USHT Akershus, Kristin Skutle, utviklingssentrene, deres samfunnsoppdrag og arbeid inn i bydelene og kommunene i Oslo og Akershus. Inn mot tjenesten til personer med utviklingshemming har utviklingssentrene særlig jobbet med ernæringsprosjektet «Løft for bedre ernæring i hjemmetjenester og boliger», hatt fokus på legemiddelgjennomganger og kompetanseheving vedrørende legemiddelbehandling i hjemmetjenester og boliger, i tillegg til mitt livs ABC. Cato Brunvand Ellingsen, rådgiver i NAKU, presenterte kompetansemiljøet og hvordan de jobber for å bedre levekårene til personer med utviklingshemming i Norge. NAKU har opprettet en kunnskapsbank som en del av arbeidet med å spre forskning, fagutvikling og gode eksempler for å utvikle det faglige grunnlaget for å skape gode levekår for personer med utviklingshemming. Denne er tilgjengelig for alle på naku.no.

katrine, kristin og cato

Presentasjon av USHT Oslo ved Katrine Selnes, USHT Akershus ved Kristin Skutle og NAKU ved Cato Brunvand Ellingsen

Konferansens hovedforedragsholder var Kjetil Viken. Kjetil er vernepleier, høgskolelektor ved Høgskolen i Innlandet og jobber i tillegg på Mjøsen Bo og Habilitering som er en del av Ecura Helse og Omsorg. Kjetil har bred erfaring med miljøarbeid og atferdsanalyse og har blant annet skrevet en bok om atferdsanalytisk miljøbehandling. På konferansen foreleste Kjetil om behandlingsintegritet med fokus på samsvar mellom planer og handling. I arbeidet med mennesker som trenger tilrettelagte tjenester vil det til enhver tid være noen aspekter av tjenestetilbudet som krever mer struktur enn andre. Noe av tjenestetilbudet vil være omsorg, generell ivaretakelse. Noe av tjenestetilbudet vil være miljøarbeid som krever mer struktur, felles planer og retningslinjer, men uten detaljstyring hva gjelder innhold. Til sist vil noen få aspekter av tjenestetilbudet kreve metodisk miljøbehandling. Metodisk miljøbehandling innebærer avgrensete og spesifikke målsetninger, skriftlige prosedyrer, måling av effekt og stor grad av struktur. I slike tilfeller vil behandlingsintegritet – samsvar mellom plan og gjennomføring – være avgjørende for forutsigbarhet, sikkerhet, riktig innsamling av data og naturligvis måloppnåelse.

kjetil viken

Hovedforedragsholder Kjetil Viken foreleser om behandlingsintegritet

lene degvold

Lene Degvold

Lene Degvold er også vernepleier og jobber som veileder sammen med Kjetil ved Mjøsen Bo og Habilitering (Ecura). Lene presenterte hvordan de i hverdagen jobber med sjekklister i veiledning av personale og nyansatte for å sikre opplæring, kompetanseoverføring og behandlingsintegritet. Resultatene fra sjekklistene presenteres grafisk i veiledningsmøter for bevisstgjøring og identifisering av behov for ytterligere veiledning og kompetanseheving, samt for å følge utvikling over tid.

 

frode k larsen

Frode Kibsgaard Larsen

Frode Kibsgaard Larsen fra Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, avdeling for aldring og utviklingshemming, presenterte tidlige tegn kartlegging. Tidlige tegn er et verktøy som kartlegger funksjonsfall og sykdom hos personer med utviklingshemming. Det kartlegges generelle opplysninger, praktiske ferdigheter, kognisjon og atferd, miljø, nettverk og livshendelser og fysisk og psykisk helse. Tjenestemottakerne skal kartlegges med en baseline som viser et normalt funksjonsnivå for brukeren i voksen alder. Denne baselinen brukes så som et referansepunkt i senere kartlegginger for tidlig å kunne fange opp endringer i tjenestemottakerens funksjonsnivå samt eventuell sykdom.

 

Fag og kvalitetsansvarlig Ingrid Soltvedt og spesialrådgiver Stina Wilson fra Bærum kommune fortalte så om hvordan de har jobbet med å implementere tidlige tegn og baseline kartlegging i tjenesten til personer med utviklingshemming i kommunen. I Bærum kommune valgte de å opprette en tidlige tegn-nettverksgruppe med ressurspersoner for kartleggingen som har vært viktige samarbeidspartnere i implementeringsarbeidet. De har utviklet en prosedyre for gjennomføring av tidlige tegn og baseline kartlegging og tidlige tegn er nå en del av kommunens internkontroll på dokumentasjon.

ingrid og stina fra bærum

Ingrid Soltvedt og Stina Wilson fra Bærum kommune

 

guro dunvoll

Guro Granerud Dunvoll

Til slutt foreleste Guro Granerud Dunvoll (fagkonsulent, avdeling voksenhabilitering, Ahus) om sjekkliste for målrettet tiltaksarbeid i praksis. Sjekklisten er et viktig tiltak for å sikre kvalitet i målrettet miljøarbeid til personer med utviklingshemming. Guro presenterte sjekklisten ved hjelp av et case for å illustrere hvordan den kan benyttes i praksis. Sjekklisten hjelper tjenesteyterne å kartlegge fakta, veie opp verdier og interesser og se til andre for hjelp til mulige årsakssammenhenger og mulige tiltak, i flere omganger. Resultatene kan sammenfattes i en kasusformulering og bidra ved valg av mål og tiltak. Etter gjennomføring av utvalgte tiltak er det naturligvis viktig med evaluering, rapportering og dokumentasjon. Med sjekklisten kan tjenesteyter være sikker på at mål og tiltak er faglig begrunnet og at alle aspekter av situasjonen er belyst og vurdert.

 

Avslutningsvis takket Kristin Skutle på vegne av arrangementskomitéen for en fin og lærerik fagdag, med verdifullt faglig påfyll om struktur og kvalitet i tjenesten til personer med psykisk utviklingshemming.

Arrangementskomitéen.jpg

Arrangementskomitéen

 

Presentasjoner:

Behandlingsintegritet ved Kjetil Viken

Sjekklister i opplæring og veiledning ved Lene Degvold

Tidlige tegn ved Frode Kibsgaard Larsen

Implementering av tidlige tegn i Bærum kommune ved Ingrid Soltvedt og Stina Wilson

Sjekkliste for målrettet tiltaksarbeid ved Guro Granerud Dunvoll

 

 

Samling 2, Læringsnettverk i Pasientsikkerhetsprogrammet

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus                                    (USHT Akershus) har i dag arrangert IMG_9862samling 2 i læringsnettverk i Pasientsikkerhetsprogrammet på Lillestrøm kultursenter for deltakende kommuner. Hovedfokus i samling 2 er erfaringsdeling mellom forbedringsteamene i kommunene; utfordringer, suksesshistorier, gode råd og idéer. I tillegg stod faglig påfyll om forbedringsarbeid på programmet.

 

img_9863-e1540292997165.jpg

Morgenstrekk i læringsnettverket!

 

FoU-leder ved USHT Akershus, Kristin Skutle, ønsket velkommen til samlingen, før Marie Brudvik fra Akershus universitetssykehus foreleste om kvalitetsforbedring.

 

IMG_9859    IMG_9866

 

Marie ga forbedringsteamene verdifull faglig påfyll om forbedringsarbeid, et svært sentralt element i arbeidet med pasientsikkerhet. Marie la frem en rekke gode modeller som kan være nyttige å ha med seg i forbedringsarbeidet. Disse modellene belyser viktige aspekter og dimensjoner ved forbedringsarbeidet man bør adressere for å sikre seg fremdrift og faktisk forbedring. Særlig går motivasjon og lederforankring igjen som viktige faktorer for suksess. Videre ga Marie oss en innføring i målinger.

Læringsnettverkets deltakere fikk også prøve seg på en praktisk øvelse i forbedringarbeid gjennom et blidt og lattermildt møte med Mr. Potato Head! Mr. Potato Head skulle settes sammen i henhold til instruks, og her måtte det settes mål, dokumenteres resultater på både tid og kvalitet, debriefes og vurderes tiltak for forbedring. I tillegg til latter og frustrasjon i herlig blanding ga Mr. Potato Head alle en god demonstrasjon av viktigheten av planlegging, samarbeid og den motiverende effekten av målinger for å dokumentere forbedring.

23B10E28-F055-4C90-B9BC-796FA073B8A7

 

Deretter delte forbedringsteamene fra Aurskog-Høland kommune og Nittedal kommune av sine erfaringer med implementering av tiltakspakker i sine kommuner med resten av læringsnettverket.

IMG_9881

Erfaringsdeling fra Aurskog-Høland kommune ved Thea Amalie Bergvatn og Reidun Herikstad

Aurskog-Høland kommune jobber med tiltakspakken forebygging av underernæring og fortalte kort om status i implementeringen og snakket litt rundt utfordringer i dette arbeidet. De trakk frem mange av de samme faktorene som Marie allerede hadde belyst i sin forelesning, for eksempel ledelsesforankring og motivasjon og engasjement blant kommunens ansatte. De fortalte også om hvordan de jobber med kompetanseheving på området i sin kommune.

Nittedal kommune jobber med tiltakspakken tidlig oppdagelse av forverret tilstand og fortalte læringsnettverket om sitt arbeid med implementeringen av dette. Det har vært et omfattende og krevende arbeid som har tatt lang tid, men kommunen har med hell gjennomført et stort forbedringsarbeid på området. De opplever at det stadig dukker opp nye utfordringer og områder for forbedring og at arbeidet krever mye vedlikehold og prioritering over tid. Observasjons- og kommunikasjonsmetodikken er godt likt av kommunens ansatte som gir tilbakemeldinger om at de ser nytten av å jobbe på denne måten og bruker sin observasjonskompetanse aktivt.

IMG_9886

Erfaringsdeling fra Nittedal kommune ved Linda Svendsen og Heidi Bjørnson

 

Etter en god lunsj fortsatte dagen med erfaringsdeling i grupper på tvers av forbedringsteamene der alle teamene fikk tilbakemeldinger og gode råd med seg inn i siste bolk med arbeid i eget team.

Avslutningsvis ga USHT Akershus ved Kristin Skutle og Hege Berntzen en kort introduksjon til kvalitetsreformen Leve hele livet hvis målsetning er at alle eldre skal få bedre hjelp og støtte til å mestre livet. Reformen har fokus på grunnleggende områder hvor tilbudet til eldre oftest kan svikte: mat, aktivitet og fellesskap, helsehjelp og sammenheng i tjenestene. Helse og omsorgsdepartementet arrangerer gjennomføringskonferanser i Leve hele livet reformen høsten 2018. 18. desember gjennomføres konferansen i Oslo (Gardermoen). Lenke til påmelding finnes her.

Vi ser frem til 3. samling i nettverket 6.mars 2019!

 

Presentasjoner:

Forbedringskunnskap og målinger ved Marie Brudvik – KOMMER

Aurskog-Høland kommune erfaringsdeling implementering forbygging av underernæring

Nittedal kommune erfaringsdeling implementering TOFT

Skjema fra gruppearbeidet

 

Nyttige lenker:

Forbedringsguiden

Tidsplan læringsnettverk 2018-2019

 

Læringsnettverk for ressurspersoner i lindrende behandling 2019

Har dere behov for å styrke den grunnleggende kompetansen i lindrende behandling?

Ressurspersoner i lindrende behandling inviteres til læringsnettverk.

Læringsnettverket starter i januar 2019 og henvender seg til ressurspersoner i lindrende behandling. I læringsnettverket vil team fra kommuner i Akershus møtes til tre dagssamlinger fordelt på seks måneder.

Hovedhensikten med læringsnettverket er at det skal bidra til at ressurspersonen lærer for å lære videre til helsepersonell i egen kommune. Læringsnettverket vil ha mest fokus på helsepedagogikk og coaching. I tillegg vil læringsnettverket inneholde faglige innlegg om lindrende behandling.

Å delta i læringsnettverk innebærer arbeid med forbedring også mellom samlingene.

Ressurspersonene vil få verktøy til å avdekke behov for kompetanse. Ved hjelp av pedagogiske metoder og forbedringskunnskap vil deltakerne få trening i å lage mål og finne tiltak. Et viktig mål med læringsnettverket er å dele erfaringer og lære av hverandre på tvers av team og kommuner. Læringsnettverket vil benytte kompetansepakken «Grunnleggende kompetanse i lindrende behandling» som du kan lese mer om her.

Læringsnettverk

Læringsnettverket starter i januar 2019 og varer til juni. Det vil også bli arrangert et erfaringsseminar i oktober 2019.

Det legges opp til veiledning før oppstart og mellom læringsnettverkssamlingene.

Sammensetning av teamene

Vi anbefaler at et team består av fire til åtte deltakere fra den enkelte kommune.

Utvelgelse av ressurspersoner er svært viktig. Engasjement på fagområdet er nødvendig, i tillegg til ønske om å jobbe med fagutvikling og kvalitetsforbedring.

Et team består av:

– En teamleder

– Deltakere hvor minimum en av deltagerne bør ha en lederstilling

– En kontaktperson utenfor teamet i overordnet nivå i kommunen; gjerne rådgiver/fagkonsulent ol.

Alle team får en veileder fra utviklingssenteret. Vi anbefaler at teamene har et oppstartsmøte før første samling. Veileder deltar gjerne for å informere om læringsnettverket.

Vi anbefaler også at teamene har med seg en konkret bestilling på hva de skal jobbe med i løpet av læringsnettverksperioden. Det er viktig at ledere engasjerer seg og etterspør underveis.

Praktisk informasjon

Kostnad: Deltakelse i læringsnettverket er gratis

Tid: Læringsnettverkssamlinger (hele dager):

        Første samling: 24.januar 2019

       Andre samling: 14. mars 2019

       Tredje samling: 6. juni 2019

       Erfaringskonferanse: 17. oktober 2019

Sted: Lørenskog hus

Frist for påmelding: 15. desember 2018

Påmelding: Påmeldingen er bindende og gjelder for alle nettverkssamlingene. Vi ber om felles påmelding fra hver kommune.

Fyll ut vedlagte skjema og send på mail til Mari Searle med mailadresse: marsea@lorenskog.kommune.no.

Eventuelle spørsmål rettes til Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) i Akershus ved:

Kristin Skutle, mail: kristin.skutle@lorenskog.kommune.no, mobil: 408 75 534

Hege Berntzen, mail: hbz@lorenskog.kommune.no, mobil 922 48 232

 

Velkommen til læringsnettverk!

 

Vennlig hilsen

Kristin Skutle, FoU-leder, USHT Akershus

Hege Berntzen, rådgiver, USHT Akershus

 

Påmeldingsskjema

Fagdagen “Leve hele livet”

Tidligere reformer har ofte handlet om systemer. Leve hele livet handler om mennesker. Det som er viktigst i livet. Fellesskap, aktivitet, god mat og helsehjelp. Med Leve hele livet skal eldre få mulighet til å mestre eget liv der de bor, hele livet” (utdrag fra “Leve hele livet”). Kristin Skutle, leder for Utviklingssenteret og viseordfører i Lørenskog kommune, Ernst-Modest Herdieckerhoff åpnet dagen. Torgeir Torstensen fortalte deretter om sitt liv med kronisk sykdom. Om viktigheten av at vi legger individuelt til rette. Og om sitt møte med en lege som spurte hva som var viktig for han da han trengte det mest – og som møtte han med en utstrakt og omsorgsfull hånd. “Jeg kjenner effekten av det tiltaket ennå, mange år etterpå…”. Fagdag 13

Deretter ble vi ledet igjennom reformens hovedområder og tilhørende tiltak av konstituert statssekretær Anne Helene Bramo. Reformen er laget med bakgrunn i dialogkonferanser over hele landet, og skal bidra til god helse lenger, til god livskvalitet og til at eldre i større grad mestrer eget liv. Den skal bidra til trygghet om at de får helsehjelp den dagen de trenger den. Pårørende skal følges opp, og ansatte skal oppleve et godt arbeidsmiljø, bruke kompetansen sin og gjøre en faglig god jobb. Kommunene har allerede mange gode løsninger, men må dele gode erfaringer.Bilde 18

Deretter fikk vi mange gode erfaringer fra kommunene. Hukommelseskoordinator Kjersti Tiller fra Lørenskog kommune fortalte om prosjektet “Systematisk oppfølging etter demensdiagnose”. En fast oppfølgingsansvarlig fra hukommelsesteamet følger opp bruker og pårørende for å bidra til trygghet, god informasjon og gode vurderinger slik at sykdomsutvikling og behov for bistand oppdages tidlig. Man tilbys besøk hver tredje måned, eller så ofte man har behov for.

Eva Rydgren Krona er overtannpleier ved tannhelsetjenesten i Buskerud. Hun sa at oral helse kan påvirke den generelle helsen, og den generelle helsen påvirker tennene. Kommunene og tannhelsetjenesten må samarbeide for best mulig helse. Det er viktig å huske at munnen er inngangsporten til hele kroppen!Fagdag 11

Deretter ble det lunsj og god tid til diskusjon og erfaringsdeling:

Deretter ble det tre korte foredrag om god ernæring. Heidi Kathrine Ruud, seksjonsleder og klinisk ernæringsfysiolog ved Ahus var tydelig på at alle eldre skal vurderes for ernæringsmessig risiko. “Forutsetning for god ernæringspraksis er å gjennomføre en regelmessig ernæringsvurdering med gode rutiner for veiing og vektregistrering for å sikre at den enkeltes ernæringsbehov imøtekommes, og kvalitetssikre gjeldende ernæringspraksis”.Fagdag 8

Trude Backer Mortensen, klinisk ernæringsfysiolog og sykepleier i Oppegård kommune fortalte om hvordan klinisk ernæringsfysiolog kan bidra i kommunen; opp imot ledelse og administrasjon, mot personalet nærmest pasienten, mot pasienter, og mot befolkningen generelt. Nøkkelord for jobben er kompetanse, samarbeid, engasjement og mot.Fagdag 7

Deretter fortalte Vidar Roseth, virksomhetsleder ved Vilberg kompetansesenter for helse og omsorg i Eidsvoll kommune om kommunens prosjekt “Mat som medisin” hvor det er stort engasjement rundt risikokartlegging og oppfølging av den enkelte. Men for å få det på plass, må det være lederengasjement, plan, helhet og system.

I delen om aktivitet og fellesskap fortalte Stine Hellebergshaugen, fysioterapeut/prosjektleder ved Utviklingssenteret i Hedmark om prosjektet med seniorgründere. De eldre selv finner, planlegger og driver aktiviteter og møteplasser. Blant annet benytter man i dag en app med gründerfunksjon. Blant annet resulterer prosjektet i at frivillige rekrutteres naturlig.

Deretter viste Jarle Opseth, leder av dagaktivitetstilbud og frivillighet i Lørenskog kommune filmen fra dagsenterhverdagen, og fra tilbudene som de frivillige i kommunen bidrar til. Det handler om trygghet, mening og mestring av hverdagen, med trim, samvær og gode måltider. Og frivillighet handler om møte mellom mennesker.

Anna Dreiseitlova er fysioterapeut i Bærum Helse og Friskliv. Hun fortalte om å motivere med å bruke det de kan, måle utviklingen de selv har – ikke de andre, gjøre sitt beste, og støtte og oppmuntre hverandre. For brukerne selv resulterer det i bedre form både psykisk og fysisk. Som en bruker sa “Før satt vi bare inne på rommene våre, og nå er vi nesten som en stor familie!”

Kompetansebroen er en nettportal rettet mot medarbeidere og studenter innen helsesektoren og skal styrke gjensidig informasjons- og kompetansedeling mellom kommuner, bydeler, utdanningsinstitusjoner i opptaksområdet til Akershus universitetssykehus. Nettsiden gir tilgang til både kurs, opplæringstiltak, nyheter og temabaserte fagområder. Nettsidens innhold er tilgjengelig for alle interesserte. Les mer på http://www.kompetansebroen.no.

Karla R. Larsen er fagkonsulent/koordinator av Gode pasientforløp i Oslo kommune. Målet er å gi eldre økt trygghet og forutsigbarhet til pasientforløp og overganger, ha færre hjelpere og skape bedre kontinuitet og ikke minst ta vare på pårørende ved å gi støtte og avlastning. “Vi har for lite kontinuitet og trygghet i overgangene. Flere omsorgsnivåer og tjenester – som KAD – gjør at vi i dag har flere overganger enn noen gang. Vi må også få på plass personsentrert omsorg for å se den enkeltes behov, planlegge og bidra til mykere overganger“.

Torill Tuft, seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus sammenfattet dagen. Om innlegg om behovet for individuell tilrettelegging og personsentrert omsorg, for ingen har like behov. Og vi hørte om betydningen av kunnskap, systematisk oppfølging, samarbeid og tydelig ledelse – og engasjement og mot. Jo, de gode tiltakene finnes allerede i kommunene – og vi må dele de gode tiltakene og løsningene.

Her finner du presentasjonene:

Bramo – Leve hele livet

Tiller – Systematisk oppfølging etter demensdiagnose

Ruud – God ernæring – God helse!

Mortensen – Klinisk ernæringsfysiolog i kommunen

Roseth – Mat som medisin

Eidsvoll kommune – Plan for ernæring og måltider

Hellebergshaugen – Seniorgründer

Robles Larsen – Innsatsområde sammenheng

 

 

 

Temamøte om implementeringsarbeid i helsetjenesten

13. september arrangerte Nettverk for kunnskapsbasert praksis i Oslo og Akershus et temamøte om implementeringsarbeid i helsetjenesten i OsloMet – storbyuniversitetets lokaler i Pilestredet. Temamøtet var fulltegnet med 90 påmeldte som hadde kommet for erfaringsdeling og faglig påfyll om dette svært aktuelle og utfordrende temaet. Nettverket hadde invitert to dyktige foredragsholdere til dagen: Terje Ogden, forskningsdirektør ved Senter for studier av problematferd og innovativ praksis, Atferdssenteret – Unirand, og Kari Annette Os, seniorrådgiver i Helsedirektoratet i Pasientsikkerhetsprogrammet.

Kristin og Gro

Kristin Skutle og Gro Røkholt

Temamøtet startet med at Kristin Skutle, leder for Nettverk for kunnskapsbasert praksis i Oslo og Akershus ønsket velkommen, og sammen med Gro Røkholt, universitetslektor ved OsloMet, oppfordret hun deltakerne til å starte temamøtet med å nyte lunsj i grupper og dele erfaringer rundt implementeringsarbeid i helsetjenesten.

Lunsj

Lunsj og erfaringsdeling

Etter lunsj og erfaringsdeling foreleste Terje Ogden om implementeringsforskning og konsekvenser for praksis. Ogden understreket blant annet i sin forelesning at høy implementeringskvalitet er nødvendig for at forskningskunnskap skal omsettes til praksis. Det er viktig at tiltaket man tester adresserer noe som faktisk er et problem der det innføres og at tiltaket faktisk er virksomt og tilpasset lokale rammefaktorer. I tillegg må tiltak implementeres med tilstrekkelig kvalitet (gode ambassadører, godt skriftlig materiell, god veiledning) og ledelsesforankring. Prosessen tar tid og krever tålmodighet!

Evaluering av resultater og oppfølging av lojalitet mot tiltaket over tid er viktig for effektiv implementering. Forelesningen ga god og oppdatert innsikt i dette forholdsvis nye forskningsområdet og ga mange gode tips og råd fra en foreleser som har rikelig med erfaring med implementering.

Terje Ogden

Terje Ogden

Etter en kort pause foreleste Kari Annette Os om endringsreaksjoner i implementeringsarbeid. Denne forelesningen handlet om de menneskelige faktorene som spiller inn ved implementeringsarbeid. Kjennskap til disse kan hjelpe oss å forstå og forutse reaksjoner og gi innsikt i hvordan man kan oppnå motivasjon, overbevisning og lojalitet. All endring foregår i en sosial kontekst og Kari understreket også at det må foreligge en utfordring som skaper misnøye og som gjør deltakerne klare til å jobbe med en endring. Gode, motivasjonsfremmende samtaler er viktig, der man belyser fordeler, minimerer kompleksitet og fanger opp hindre for implementering. Det må gis rom og tid for å la deltakerne teste ut og venne seg til endringer. Deretter kreves vedlikeholdsarbeid for at endringer skal bli automatisert. Forelesningen ga viktig og nyttig innsikt i de sosiale aspektene av implementeringsarbeid og gode råd om hvordan man kan jobbe med disse.

kari-os.jpg

Kari Annette Os

Avslutningsvis ledet Gro Røkholt en ny runde med erfaringsdeling rundt implementeringsarbeid både i smågrupper og i plenum før dagen ble oppsummert og rundet av.

Sitat Kari

Sitat fra forelesning av Kari Annette Os

Implementeringsforskning Terje Ogden

Endringsreaksjoner i implementeringsarbeid Kari Annette Os

Implementation research, practice, and policy

 

Erfaringssamling om Velferdsteknologiens ABC

19. juni arrangerte USHT Akershus erfaringssamling om velferdsteknologiens ABC for kommunene i Akershus på Lillestrøm kultursenter. Ansatte som jobber med eller skal ta i bruk opplæringspakken var invitert og hensikten med samlingen var å dele erfaringer med opplæringspakken og gi inspirasjon for å ta denne i bruk.

Et knippe deltakere møtte opp til samlingen som startet med lunsj servering. Bærum kommune presenterte det nye visningssenteret sitt for Velferdsteknologi, Atri-X, før vi fikk høre hvordan Sørum kommune og Skedsmo kommune har gjennomført velferdsteknologiens ABC og hvilke erfaringer de har gjort seg så langt. Kompetansehjulet i Follo presenterte hvordan de planlegger å samarbeide om å ta i bruk velferdsteknologiens ABC fra høsten av.

Deretter fikk deltakerne tid til å dele erfaringer med hverandre på tvers av kommunene, før Kari Annette Os fra Helsedirektoratet rundet av dagen med å dele hvordan vi kan møte motstand og motivasjon når vi jobber med kompetanseheving.

Takk for en fin samling.

Presentasjoner fra samlingen:

Erfaringer fra Kompetansehjulet i Follo

Erfaringer fra Sørum kommune

Erfaringer fra Skedsmo kommune

Kari Os Motstand og motivasjon

Presentasjon Atri-x