Category Archives: Uncategorized

Sommerhilsen fra USHT Akershus

utviklingssenter bare U

KJÆRE ALLE SAMMEN!

Det er blitt sommer, og vi forbereder høsten – blant annet med videre arbeid med kvalitetsreformen «Leve hele livet». Vi kommer nærmere tilbake til dette utover høsten. Utviklingssenteret sitt overordnede samfunnsoppdrag er «å bidra til å styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene gjennom fag- og kompetanseutvikling og spredning av ny kunnskap, nye løsninger og nasjonale føringer» (fra www.utviklingssenter.no hvor du kan lese mer om samfunnsoppdraget). Vi er avhengig av et godt samarbeid med den enkelte kommune for å få dette til. Vi håper på mange muligheter til å samarbeide utover høsten. Vi har flere fagnettverk, læringsnettverk og prosjekter, og i dette sommerbrevet finner du informasjon om noen av aktivitetene våre.

FAGNETTVERK:

Hvert av fagnettverkene våre har arbeidsgrupper med fagpersoner fra regionene i fylket, spesialisthelsetjenesten, Fylkesmannen og USHT som planlegger samlingene sammen. Vi informerer og har påmelding til de fleste samlingene via Kompetansebroen. Her finner du noen av disse nettverkene:

Kompetansenettverket i palliasjon (det tidligere ressurssykepleiernettverket):

I samarbeid med Palliativt senter på Ahus starter nettverket opp igjen med samlinger for ressurspersoner. Første samling blir 8. oktober på Ahus med aktuelle fagtemaer og om ressurspersonrollen. Kontaktperson: Hege Berntzen

Interkommunalt ernæringsnettverk:

Nettverket skal styrke arbeidet med implementering av god ernæringspraksis og systematisk oppfølging i helse- og omsorgstjenester i Akershus, samt øke kompetansen ved hjelp av kunnskapsbasert praksis, erfaringsutveksling og kontinuerlig forbedringsarbeid. Til høsten blir det samlinger i oktober og november. Kontaktperson: Elise Husevåg

Demensnettverket for demenskoordinatorer:

Nettverket har samlinger hvert halvår. Temaer på høstens møte er blant annet erfaring med tverrfaglige oppfølgingsteam, hvordan alderspsykiatriske avdelinger arbeider, samt hvordan pasientene følges opp videre i kommunene. Kontaktperson: Kjersti Tiller

Nettverk for proACT-instruktører:

Nettverket for proACT-instruktører i Nedre Romerike-prosjektet følges for tiden opp som gruppe i den enkelte kommune i forbindelse med HLR-implementering. Det jobbes med å finne form og finansiering for nettverk for instruktører gjennom læringsnettverket «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand» (TOFT) og lignende i øvrige kommuner. Kontaktperson: Eva Linnerud

Nye nettverk I løpet av 2019: Vi starter to nye fagnettverk til høsten. Vi håper dette blir en viktig arena for kunnskaps– og erfaringsdeling. Vi informerer nærmere utover høsten:

  • Nettverk for erfaringsdeling om implementering av velferdsteknologi. Kontaktperson: Torunn Leren
  • Kompetansenettverk i tjenester til personer med utviklingshemming. Kontaktperson: Ulf Larsen og Kai-Ove Ottersen

 LÆRINGSNETTVERK:

Læringsnettverk i grunnleggende kompetanse i lindrende behandling:

Siden mars  i år har ressurspersoner i syv team jobbet målbevisst med planlegging av kompetansetiltak i egen kommune. Vi benytter forbedringsmetodikk, pedagogiske prinsipper, coaching og det digitale læringsløpet (se nedenfor) som bakgrunn for å styrke ressurspersonene . Siste samling er i mars i 2020. Kontaktpersoner Mari Searle og Hege Berntzen

Ledelse av pasientsikkerhet—nytt læringsnettverk med oppstart i slutten av 2019/starten av  2020:

Samlingene vil bygge på forskriften for ledelse og kvalitetsforbedring, og hensikten er å gi ledere et utgangspunkt for å styrke og videreutvikle pasientsikkerhetsarbeidet i egen organisasjon. Vi sender  ut informasjon om dette rett over sommeren! Kontaktpersoner: Hilde Marit Mobråthen og Hege Berntzen

Læringsnettverk i pasientsikkerhet:

I mai avsluttet vi læringsnettverket, hvor åtte team har jobbet med tiltakspakkene «Forebygging av underernæring» og «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand». Teamene er kommet langt i implementeringen av tiltakene både i systematisk ernæringsarbeid og observasjons– og handlingsberedskap. Vi håper på å holde kontakten med dere!

 NOEN AV VÅRE PROSJEKTER, KOMPETANSETILTAK OG FAGDAGER:

Etikk-fagdagen «Pårørendesamarbeid—dilemmaer og etisk klokskap» 25. september 2019

Dagen er et samarbeid med USHT Østfold, KS og Senter for medisinsk etikk. Tema for dagen vil være hvordan etisk refleksjon kan bidra til godt pårørendesamarbeid. Jannicke Granrud og Hildegunn Fredheim fortelle om sitt møte  med helsetjenesten etter at Jannicke fikk demens-diagnose som 51-åring. Du vil også få innføring i verktøy og metoder i etisk refleksjon, og høre gode erfaringer og historier fra etikkarbeid i kommunene. Se www.kompetansebroen.no for informasjon/påmelding. Kontaktperson: Hege Berntzen

Habilitering og rehabilitering—Refleksjonsprogram om mestring

Refleksjonsprogrammet skal bidra til at tjenesteutøverne har en felles forståelse av mestringsbegrepet og benytter dette i praksis – at tjenestene gjennomsyres av fokus på brukerens mestring. Opplæringsprogrammet skal inspirere—og være et hjelpemiddel for å fremme refleksjon og tverrfaglig diskusjon med bakgrunn i egen arbeidshverdag. Kontaktperson: Mona Bjerke Jensen

Digitalt læringsløp—Grunnleggende lindrende behandling:

I vår ble kompetansepakken i grunnleggende lindrende behandling publisert som et digitalt læringsløp på Kompetansebroen. Dette kan brukes av både ressurspersoner i lindrende behandling, ledere og personale generelt. Det bygger på Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen og faglige råd, og inneholder både teori, filmer, podcast—og mange refleksjonsspørsmål. Temaet forhåndssamtaler er utarbeidet sammen med Senter for medisinsk etikk. Ta en titt her: www.kompetansebroen.no/lindre.  Kontaktpersoner: Mari Searle og Hege Berntzen

Observasjonskompetanse og handlingsberedskap (ABCDE—ISBAR—NEWS): Gjennom «Nedre Romerike-prosjektet» – hvor det nå er fokus på et system for implementering av hjerte-lunge-redning (HLR) og læringsnettverk med tiltakspakke «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand» (TOFT) – har vi gjort mange erfaringer. Disse er tatt med inn i et nasjonalt USHT-samarbeid som utvikler et samordnet kompetanseprogram.  Dette håper vi vil gjøre det lettere for kommuner å starte opp, eller fortsette med  å øke observasjonskompetanse. Mer informasjon om dette kommer til høsten. Kontaktperson: Eva Linnerud

«Spredningsprosjektet på Nedre Romerike»: Prosjektet skal sikre spredning av digital trygghetsteknologi og medisinsk varslingsteknologi (del av det nasjonale velferdsteknologiprogrammet), og pågår i fem Romerike-kommuner. Prosjektet jobber med implementering av teknolog, forankring, lokalt eierskap, kommunikasjon, brukerinvolvering og kompetanseheving;  250 deltakere har gjennomført «Velferdsteknologiens ABC». Erfaringskonferanser arrangeres regelmessig; sist i mai  hvor arbeidsprosesser som bidrar til rask iverksettelse av tiltak som fører til økt kvalitet, spart tid og unngått kostnad var tema —med bakgrunn i  styrkebasert kartlegging. Kontaktperson: Torunn Leren

OFFENTLIG KOMMUNAL PHD: BRUKERMEDVIRKNING I FORSKNING

Prosjektet  om brukerinvolvering i forskning benytter en metode som inkluderer pasienter/brukere, pårørende og ansatte i helsetjenesten i hele forskningsprosessen. Det ser på hvordan personer med demens, pårørende og ansatte opplever hverdagen på sykehjem. Det er gjort 35 intervjuer med personer med demens på sykehjem og sendt ut spørreskjemaer til pårørende og ansatte. Dette omgjøres til forskningsspørsmål som skal prioriteres i en «Topp 10 liste» med de viktigste forskningsspørsmålene om opplevelsen av hverdagen på sykehjem. Første artikkel kommer snart. Har du spørsmål? Kontakt Agnete Nygård!

NY KOORDINATOR VED UTVIKLINGSSENTERET:

Hilde Marit Mobråthen er ny koordinator i USHT Akershus fra 20. juni. Med erfaring fra kommunehelsetjenesten i Nittedal kommune og allsidig kompetanse blir hun viktig for å koordinere samfunnsoppdraget. Hun planlegger besøk i alle kommuner fra og med november, og gleder seg særlig til å bli kjent med dere i kommunene!

SAMARBEID MED KOMPETANSEBROEN:

Dette er en viktig samarbeidspartner for oss! På nettsiden http://www.kompetansebroen.no finner du alle våre arrangementer, i tillegg til andre kurs, digitale læringsløp/e-læring, filmer, nyheter og temabaserte fagområder blant annet om observasjonskompetanse, ernæring og velferdsteknologi. Husk å abonnere på nyhetsbrev!

DET BLIR EN SPENNENDE HØST!

Følg med på arrangementene våre via facebook-siden vår, bloggen http://www.ushtakerhus.wordpress.com og www.kompetansebroen.no. Ønsker du å få tilsendt informasjon om våre arrangementer kan du sende mail til usht@lorenskog.kommune.no eller til vår nye koordinator Hilde Marit Mobråthen.

Vi ønsker dere en riktig god sommer! Vi gleder oss til en spennende høst!

Mange hilsener fra oss i USHT Akershus

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Advertisements

Samling 2, læringsnettverk lindrende behandling

I dag har deltakende kommuner i læringsnettverk i lindrende behandling hatt andre samling i nettverket på Lørenskog Hus, på selveste “Hva er viktig for deg?” dagen!Hva er viktig for deg.jpgI andre samling delte teamene erfaringer med forbedringsarbeidet siden forrige samling og fikk jobbe med verktøy som coachingmodellen og den didaktiske relasjonsmodellen i gruppeoppgaver i eget team. I tillegg ble det faglig påfyll om forhåndssamtaler fra Senter for medisinsk etikk.

Dagen åpnet med erfaringsdeling og siden sist har teamene jobbet godt med både informasjonsmateriell, undervisning, rutiner, journalsystemer og verktøy i lindrende behandling i egen kommune. Flott innsats fra alle team, det er veldig spennende å høre om hva dere arbeider med og får til.

Coach Anne Gommerud kom tilbake på andre samling og frisket opp SMARTE mål for oss og oppmuntret deltakerne til å stille spørsmål og tenke over mål i sitt eget liv. Sidsel Tveiten har utarbeidet en coachingmodell og teamene fikk øve seg i å bruke denne modellen på hverandre.

Anne Gommerud

Anne Gommerud

 

 

Videre presenterte Kristin Skutle den didaktiske relasjonsmodellen, som er et nyttig

Kristin

Kristin Skutle

verktøy for å planlegge undervisning. Modellen hjelper oss til å vurdere undervisningens hva, hvorfor og hvordan; hvilke forutsetninger og holdninger har deltakerne, hva skal de lære, hvilke metoder skal brukes i undervisningen, hva er rammefaktorene – og hvordan skal undervisningen evalueres slik at den kan forbedres? Teamene fikk så prøve seg i å bruke modellen ved å lage et undervisningsopplegg med utgangspunkt i forskjellige læringsmål fra det digitale læringsløpet i lindrende behandling på Kompetansebroen.

Den didaktiske relasjosnmodellen

På slutten av gruppearbeidet fikk vi “stuntfremvisninger” av alle teamenes undervisningsopplegg. Alle undervisningsoppleggene deles i etterkant av samlingen og dermed har alle teamene seks undervisningsopplegg i lindrende behandling! Flott å kunne dele!

Etter lunsj var det satt av god tid til arbeid i eget team.

Dagen ble avsluttet med faglig påfyll om forhåndssamtaler av Lillian Lillemoen fra

Lillian Lillemoen

Lillian Lillemoen

Senter for medisinsk etikk. Forhåndssamtaler er en felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt – helst før pasientene er i livets sluttfase. Forhåndssamtaler kan være for alle og de er særlig aktuelle for pasienter med en kronisk degenerativ lidelse. Forhåndssamtaler kan være planlagte og inviteres til av oss som helsepersonell med en tydelig agenda for hva vi ønsker å ta opp – dersom pasienten ønsker det. Men det er også mange samtaler om dette temaet som springer ut fra gyldne øyeblikk der pasienten selv åpner for samtale om det som er viktig for seg. Forhåndssamtaler er et svært viktig ledd for å fremme pasientens brukermedvirkning og autonomi. Det skal være et gode for pasienten. Pårørende må gjerne være med, det er en styrke for samtalen og samtalen kan være et gode også for de pårørende. Mange pårørende vet lite om hva deres kjære tenker om disse temaene og opplever det som vanskelig å ta opp. Forhåndssamtaler er et gode også for oss som helsepersonell, disse samtalene er en hjelp for oss som helsepersonell i å ta gode beslutninger om pasientens behandling. Det er viktig å dokumentere fra samtalene – med pasientens samtykke.

“Dokumentasjon gir samtalen en større verdi enn bare her og nå”

Det er viktig å huske at man blir flinkere av å øve, det viktigste er å prøve seg på forhåndssamtaler og evaluere hvordan det gikk i etterkant, gjerne sammen med pasienten og pårørende. Det finnes flere andre gode eksempler på forhåndssamtaler enn den som er utviklet av Senter for medisinsk etikk, for eksempel fra Stange kommune.

Det digitale læringsløpet i lindrende behandling har nå også lansert en modul om forhåndssamtaler som kan brukes til undervisning og refleksjon i egen avdeling.

Vi takker for nok en flott samling og ser frem til neste samling 17.oktober. Ta gjerne kontakt med oss i mellomtiden!

 

Presentasjoner og verktøy:

Coaching-modellen

Den didaktiske relasjonsmodellen

Den didaktiske relasjonsmodellen ved Kristin Skutle

Forhåndssamtaler ved Lillian Lillemoen SME

 

 

Mestringskonferanse 28. mai 2019

Hvordan skape mestring og livsglede gjennom bruk av ny teknologi?

Torunn 2

Torunn K. Leren, prosjektkoordinator

Rundt 110 deltakere var samlet i Lillestrøm kultursenter for å høre på dyktige forelesere fra nært og fjernt snakke om velferdsteknologi og mestring. Vi fikk høre spennende innlegg fra både pårørende, mestringsrådgiver, etikkforsker, samt britiske forelesere fra PA consulting og Barnet County Council.

Dagen ble arrangert av spredningsprosjektet for velferdsteknologi Nedre Romerike og USHT Akershus, hvor prosjektkoordinator Torunn Kløvstad Leren ledet dagen.

 

Kommunaldirektøren ønsket velkommen

Kommunaldirektør Gry Røste fra Lørenskog kommune ønsket velkommen, og fortalte en inspirerende og billedlig fortelling om fiktive Bertil. Innlegget viste visjoner om velferdsteknologiens muligheter, da Bertil og familien fikk hjelp til å mestre hverdagen på egne premisser. I tillegg vektla kommunaldirektøren deling i tverrfaglig team og det å være proaktiv fremfor reaktiv.

 

Gry Røste 1

Kommunaldirektør Gry Røste, Lørenskog kommune

 

Historien om Hjørdis

Jonas Knarvik delte på humoristisk vis om sin svigermor Hjørdis, og de tanker og erfaringer de har gjort seg i møte med velferdsteknologi i kommunale tjenester. Hjørdis er 71 år med Alzheimer og har ved hjelp fra familie, helsepersonell og velferdsteknologi trygt kunne bo lenger hjemme.

Jonas Knarvik 1

Jonas Knarvik

Jonas beskrev flere fordeler ved bruk av velferdsteknologi. GPS`en gjorde blant annet at pårørende kunne sjekke om Hjørdis var hjemme om natten, eller om hun fant veien hjem fra butikken. Og hadde hun vært på farten, og det var glatt og kaldt ute, kunne familien ta seg en kjøretur og undersøke om Hjørdis hadde det bra. De var dermed til stede på riktig tidspunkt, fremfor å slite seg ut med leting og hyppige besøk. Dessuten var hjemmesykepleien til hjelp om familie, venner og naboer ikke hadde mulighet til å rykke ut. På den måten kunne  helsepersonell og pårørende samhandle omkring forskjellige oppgaver, og både Hjørdis og pårørende følte seg mer trygg og mindre bekymret.

Flere ganger i innlegget vektla Jonas at menneskene skaper verdien av teknologien: «Velferd er det menneskene bidrar med inn i teknologien». Mennesker er derfor nødvendig for at teknologi skal bli til velferdsteknologi, da «dingsene» kun forsterker de evnene vi mennesker har. Det er dessuten viktig å huske at teknologien ikke kan erstatte menneskelig omsorg. Samtidig påpekte Jonas at det som pårørende kan være vanskelig og komplisert å finne rundt i systemene og spillereglene når ens nære er blitt hjelpetrengende. “Mange ønsker å hjelpe og det er derfor viktig å legge til rette for at pårørende og samfunnet får mulighet til dette. Og gjerne bland flere pårørende inn enn ektefelle og samboer, da de ofte allerede er utslitt når hjelpen trer i kraft.” En avsluttende oppfordring fra Jonas var at ledere må legge til rette slik at medarbeidere får selvtillit til å bruke «dingsene».

 

Mestring

Mestrings Mona 3

Mona Bjerke Jensen, rådgiver i mestring

Mestringsrådgiver Mona Bjerke Jensen fra Lørenskog kommune snakket om hvordan menneskers lyst til å ta ansvar for eget liv kan utløses. Hun snakket blant annet om mestringsfølelse og det å få frem det beste i hvert enkelt menneske, og motsatt hvordan hjelpeløshet og «ikke-mestring» er truende mot ens identitet: «Når man opplever «ikke-mestring» på nytt og på nytt blir man en person som ikke mestrer, og det påvirker ens identitet».

Mona viste til flere eksempler fra egen praksis som tidligere fysioterapeut og nå rådgiver i mestring. Hun fortalte at mange har ønsker selv om de er dårlige: «Det er bare ikke alltid vi ser deres ønsker eller noen ganger tar vi dem for gitt. Vi må derfor utforske nærmere for å få en felles forståelse sammen med personen». Mona påpekte også at opptreningspotensialet og mestringspotensialet ofte blir sett på som det samme av mange pleiere, men vi skal ikke bestemme hva en person skal mestre i eget liv. Samtidig er hun tydelig på at ledere har ansvar for hvilket mestringsperspektiv personalet har, og hun oppfordrer til et bredt mestringsperspektiv. Dessuten må lederne spille de ansatte gode, slik at personalet kan spille sine brukere gode.

Mona ønsker at det å gå mestringsveien ikke skal komme i tillegg til andre plikter og oppgaver, men at mestring skal gjennomsyre hele helsetjenesten: «Mestring skal følge med oss i alt vi gjør, da mestring er å jobbe med det friske i den syke og gir helheten til mennesket». Videre oppfordrer Mona til at tiltaksplaner og rutiner må være åpne for brukere og pårørende hvis vi skal være likeverdige: «Vi må gjøre sykehjem, hjemmetjenester og andre helsetjenester mer åpne for omverden». Mona stiller også spørsmålstegn til hvor god helsetjenesten i dag er til å ta imot pårørende og frivillige?

 

Ledelse, innovasjon og implementering i praksis

Tom Eide 1

Tom Eide, Prof. Dr.philos

Tom Eide er professor i ledelse, etikk og litteratur ved Vitensenteret Helse og Teknologi, Campus Drammen. Han tok opp hva som er viktig å være oppmerksom på som leder, da implementering av teknologi ofte møtes med etiske bekymringer og motforestillinger.

Tom vekket raskt interesse med fengende sang og gitarspill om velferdsteknologiens utvikling. Videre innledet forskeren med å fortelle at alt vi gjør ledsages av følelser, da følelser alltid er til stede. “Det kommer hele tiden ny teknologi og vi må derfor ha tid til å kjenne på de følelser som kommer opp som følge av det nye. Til eksempel er det mange som ikke stoler på teknologien og fortsatt gjør det samme som før”. På den måten kan den nye teknologien og systemene bli en ekstra byrde fremfor en hjelp. En følelse av å ikke stole på systemet må derfor møtes med rom for etisk refleksjon.

Tom viser til at det ved implementeringsprosesser av velferdsteknologi ofte er helt enkle ting som blir oversett. For eksempel rengjøring, hvor vaskepersonell tar ut kontaktene og flytter rundt på møbler og utstyr. Blir rengjøringsprosedyrer ikke tilpasset velferdsteknologien kan det miste sin nytte. Videre viser Tom til at IT-system ofte blir oppdatert i løpet av natten, hvilket kan være en ulempe i helsevesenet hvor natten er et kritisk tidspunkt med lite personale og mange «nattevandrere». Dessuten blir ofte nattarbeidere glemt i implementeringsprosesser, og det må derfor legges til rette for opplæring av ansatte i turnus. Samtidig er det nødvendig med tilleggsrammer i implementeringsprosesser. Brukere og pasienter vil alltid bli prioritert av helsepersonell, og da må det settes av tid og ressurser til utvikling.

Avslutningsvis oppfordret Tom å ta etisk motstand på alvor. Involver medarbeiderne, vær nysgjerrig og utforsk motstanden, da bekymringer rundt pasientsikkerhet, personvern og verdighet er viktig for helsepersonell. Sett derfor etisk refleksjon på agendaen og inn i system slik at det løpende kan jobbes med forbedringer.

 

Gevinster og velferdsteknologi

Robert Turnbull som er Care Technology leader ved PA Consulting i England snakket om hvorfor vi skal ta i bruk velferdsteknologi og hvordan vi skal omsette gevinstene.

Robert 1

Robert Turnbull, Care Technology leader fra PA Consulting i England

PA consulting har solid lokal og internasjonal kompetanse knyttet til implementering av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten. De bistår blant annet med å implementere ny praksis og realisere gevinster.

Etter en kort introduksjon av helsesystemet i England viste Robert forskjeller og likheter i utfordringer mellom Norge og England. Av utfordringer trakk han frem at vi får flere eldre og mer press på helsevesenet, og at vi ønsker at flere blir fulgt opp i eget hjem fremfor i institusjoner. Innbyggernes egne ressurser og behov må settes i sentrum, og innbyggerne må bli satt i stand til å mestre sin egen livssituasjon. Dette både fordi det er billigere å forebygge fremfor å behandle, men også fordi velferdsteknologi bidrar til at flere mestrer livet mer selv og får økt livskvalitet. Tankesett og kultur må derfor endres, og kommuner trenger å tenke nytt rundt hvordan oppgavene skal løses, hvordan tjenestene skal organiseres, og hvordan samspillet mellom innbyggerne og helsepersonell skal fungere.

 

Styrkebasert tilnærming til brukere

Dipal Patel som er Lead Professional in Quality of Practice & Systems fra Barnet County Council snakket om hvordan hennes bydel i London har utviklet et redskap for å få frem brukerens styrker og ressurser i kartleggingen.

Dipal 1

Dipal Patel, Lead Professional in Quality of Practice & Systems – Barnet County Council. Bilde fra workshop i Lørenskog kommune

Barnet i London har innført «Strength based practice». Direkte oversatt betyr dette styrke basert praksis, hvilket går ut på å finne de styrker innbyggerne selv har til å kunne mestre sitt eget liv. Med denne tilgangen ser man holistisk på mennesket og man fokuserer på den enkeltes ressurser og muligheter fremfor kun sykdom og hjelpebehov. Helsepersonell og sosialarbeidere som jobber etter «strength based practice»-modellen bruker en coachende tilgang med åpne spørsmål for å hjelpe den enkelte. Man bygger dermed den enkelte opp rundt egne ønsker og ressurser, og dyrker frem ferdigheter og muligheter. Samtidig påpekte Dipal at man må anerkjenne at hjelpetrengende innbyggere har ekte problemer. Vi må derfor se helheten, og ikke bare det friske eller det syke hos et menneske.

Avslutningsvis påpekte Dipal viktigheten av ledelsesforankring for å lykkes med implementering av «Strength based practice», samt at man bør se på implementeringen som en varig reise hvor arbeidstakerne i høy grad blir involvert.

 

Gå mestringsveien

Agenda for dagen var: «Hvordan skaper vi mestring og livsglede gjennom å ta i bruk ny teknologi». Vi håper flere gikk hjem med en glede og optimisme over fremtidens muligheter. Arrangørene ønsker å takke alle foredragsholdere og deltakere for en fantastisk dag, og håper vi alle vil jobbe for varig forbedringsarbeid innen mestring og velferdsteknologi.

 

Presentasjoner fra dagen 

Gry Røste

Jonas Knarvik

Mona Bjerke Jensen

Robert Turnbull

Dipal Patel 

 

Opptak fra presentasjoner

Robert Turnbull: https://lorenskog.kommunetv.no/embed/archive/107

Dipal Patel: https://lorenskog.kommunetv.no/embed/archive/108

 

 

 

Fagmøte – Empatisk kommunikasjon med Heidi Skutlaberg Wiig 23. mai 2019

Rundt 90 deltakere hørte Heidi Skutlaberg Wiig snakke om empatisk kommunikasjon. Dagen ble arrangert av USHT og Lørenskog kommunes ressursgruppe i lindrende behandling. En av deltakerne sammenfattet de tre timene slik: “Jeg må bare si at det var et utrolig bra foredrag! Det vekket hele følelsesregisteret, og ga meg flere tankevekkere. Dette er nyttig og viktig overalt for alle. Føler at foredraget kommer til å sitte i kroppen i flere dager“.

I møte med alvorlig syke og nære pårørende er vi ofte redde for å kommunisere; redde for å såre, redde for å skape sinne og redde for egne reaksjoner. Vi er redde for å gjøre pasienten enda mer redd ved å spørre «hvordan har du det?». Vi må tørre å utfordre oss selv – med å stille spørsmål, tåle stillhet og ta hint – om hvordan pasienten har det, eller hva pasienten ønsker å snakke om. Å ha det “greit” kan romme mye, blant annet behov for å utdype at man ikke har det greit. Samtidig kan det i noen dialekter bety at man har det bra. Det er viktig å være klar over at hint både i form av ord – men også nonverbalt –  som ikke blir fulgt opp, gir en følelse av å ikke bli sett.

Empati er å være åpen for pasientens følelser, gi tydelig uttrykk for at man bryr seg – også nonverbalt. Vær oppmerksom på dine egne reaksjoner og empatiske tilgjengelighet. Ofte handler det om å snakke mindre – og lytte mer! Vi må se og lytte, se og tenke, se og snakke, og se og føle. Vi må tenke over hvem vi er. Noen ganger må vi føle mindre, eller kanskje lytte mer.

Modell.jpg

Kommunikasjonsmodell av Siri Steine og Heidi Skutlaberg Wiik

Øynene er viktige i kommunikasjon. Vi bruker jo øynene bevisst, men kanskje kunne vi bruke de enda mer. Den makten vi har som helsepersonell gir oss også et stort ansvar. Mange av de menneskene vi møter rundt oss i helseinstitusjoner er i en vanskelig situasjon; med egen eller næres alvorlig sykdom, man venter på svar på undersøkelser, har økonomiske utfordringer eller er ensomme. Et lite øyeblikks øyekontakt med de vi møter gjør at man opplever et vennlig blikk og føler seg sett. All kommunikasjon handler jo egentlig om å føle seg sett. Det kan bety så mye.

Sårbarhet (3)Når vi skal følge opp pasienter eller pårørende må vi etablere god kontakt. Heidi viste dette blant annet med bakgrunn i en film. Vi oppretter kontakt blant annet ved blikket vårt. Men også ved å:

  • Vis interesse for at pasienten føler seg vel
  • Starte med et ikke-medisinsk kommentar eller spørsmål for å få pasienten til å slappe av
  • Forsøk å tilpasse deg til å samtale med pasienten; tempo (speile pasientens fart, deretter øke eller senke farten), din kroppsstilling, språk
  • Gi pasienten og pårørende rom til å komme fram med følelsene – korte setninger, skru ned tempoet
  • Direkte og åpne spørsmål: Er du redd? Hva er du mest bekymret for? Hva er du mest redd for ved å skulle dø?
  • Småord som viser at du følger med
  • Den produktive stillhet
  • Oppmuntre til å uttrykke seg
  • Reflektere eller speile følelser
  • Følge opp hint – lett å overse. Hint som en pasient gir som ikke følges opp, gjør at man ikke føler seg sett. Gjelder også nonverbale hint

Heidi vektla viktigheten av posisjonering – hvor vi sitter (eller står) i forhold til pasienten. Spør alltid om hvor pasienten ønsker at vi skal sitte. Vi skal være ydmyke for bånd og relasjoner i den enkelte familie, noen ganger kommer vi som helsepersonell svært nær pasienten både med dype samtaler og med fysisk helsehjelp, kanskje nærmere enn ektefeller gjør i noen tilfeller. Dette kan oppleves sårende for pårørende. Vær ydmyk! Å få øyekontakt krever at vi er på samme nivå. Det er vi som må justere oss! Mennesker i kriser har kanskje behov for ekstra trygghet om man skal snakke om noe som er vanskelig. Noen ganger må vi tenke “utenfor boksen” for å finne ut hvor pasienten er, og hvordan vi kan hjelpe den enkelte:

«Om jeg skal være en god hjelper, kan jeg ikke gå inn og tro at jeg vet hva den andre trenger. Jeg må være nysgjerrig for å finne ut hvor den andre er – psykisk, men også fysisk – så vi kan møtes der”. Og vi må se, favne og utfordre både sannheter og respekt – og ikke dømme. 

Noen tips til kommunikasjon:

  • Anerkjennelse – Dette høres tøft ut…
  • Speiling – Du har vært litt lei deg, sa du…
  • Påpeking – Jeg ser du blir berørt av dette…
  • Legitimering – Det er veldig forståelig at du…
  • Støtte – Dette vil jeg gjerne hjelpe deg med…
  • Partnerskap – La oss se om vi sammen…
  • Ros/positiv forsterkning – så fint at du tar opp dette…

Mange spør seg hva vi bør gjøre når vi møter gråt og mye tårer i møtene våre med mennesker i forskjellige situasjoner. Heidi gir oss råd om å være tålmodig og vente til gråten går over – ikke forstyrre slik at gråten forstyrres. Dette er viktig bearbeiding – som hos noen har tatt lang tid. Uro som vi gjør i beste mening – som å hente papir eller spørre hvordan det går – vil forstyrre og avbryte denne prosessen. Som profesjonelle må vi se, favne og tåle tårer også.

Det er mange måter å gi uttrykk for følelser i tillegg til tårer. Det kan blant annet være være med både  bagatellisering, sinne, humor og sårbarhet. Vi som helsepersonell må se, favne og tåle det også. Det er viktig å tenke over bakgrunnen for reaksjonen vi opplever. Det vi tror handler om makt for eksempel sinne, kan egentlig være sårbarhet. Det kan være pårørende som er sinte, men som egentlig er sårbare. Det kan også være pasienter som gråter for helt andre ting enn sin egen sykdom.

Hun avslutter sin presentasjon med dette: “Kommunikasjon er som å danse, det er viktig at vi blir kjent med hverandres takt og tone. Og noen ganger tråkker vi feil… Da må vi ikke gi opp, men prøve igjen. Og igjen…”

Heidi har bidratt som programleder i produksjonen av ti spennende podcaster under tittelen «Helhjerta» om møte mellom mennesker – med intervjuer av mennesker som jobber med forskjellige temaer. Disse legges ut på http://www.kompetansebroen.no i juni.

Første samling i ernæringsnettverket – “Matglede og god ernæring” 9. mai 2019

Mer enn 165 personer fra kommunene i Akershus og Hedmark, Ahus og bydelene i Oslo ble ønsket velkommen av Elise Husevåg og Hege Berntzen, begge rådgivere i USHT/Lørenskog kommune. Det interkommunale ernæringsnettverket i Akershus ble åpnet av seniorkonsulent og klinisk ernæringsfysiolog Brita Haugum fra Helsedirektoratet. “Kosthold og ernæring er viktig for alle i alle aldre og gjennom hele livet. Allikevel viser alle innhentede tall og studier at det fortsatt er et gap mellom anbefalinger og hvordan pasientene faktisk blir risikovurdert og fulgt opp”.

Haugum.jpg

Brita Haugum

“Ernæringsarbeid omfatter mye – og mange styrende dokumenter. Og krever mye og ulik kompetanse. Det er forskjell på lage og server energirik og velsmakende mat, og å klare å kartlegge og beregne hva en beboer får i seg av næringsstoffer i løpet av en dag. Det er forskjell på å veilede om hvordan en frisk kan/ bør justere kostholdet sitt for å bidra til å/ redusere risiko, og på å gi råd til en som har en eller gjerne flere ulike sykdommer om det samme”. Leve hele livetHun viste også til kvalitetsreformen “Leve hele livet” – om at alle de fem satsningsområdene omfatter ernæring. Hun viste ellers Iplos-tall fra Akershus (2018) som viser at 35 % av pasientene totalt er registrert som vurdert for ernæringsrisiko. Vi kan bli mye bedre, men vi er på rett vei! Iplosverdiene blir forøvrig en indikator for ernæringsnettverket framover.

Deretter fortsatte Haugum å snakke om god ernæringspraksis ut fra sin stilling som klinisk ernæringsfysiolog på Ahus. Om at en av tre pasienter på Ahus er underernærte. “Vi kan ikke se hvem som er underernært. For å si noe om dette, må vi kjenne pasientens normaltilstand”.

Hvorfor får ikke pasienten i seg nok

Figur: Brita Haugum

Hun sa også at vi svikter i å dokumentere vurdert risiko, ernæringsplaner og hvordan vi følger opp. Det er også mange årsaker til ernæringssvikt. Å lage en ernæringsplan med mellommåltider og næringstett kost vil ikke hjelpe om pasientens utfordring er ensomhet, vanskeligheter med å klare å spise maten grunnet smerter i tennene eller at de mangler eller manglende gripefunksjon.

“Underernæring er vanlig, og har store konsekvenser – blant annet:

  • Svekker motstandskraft
  • øker risiko for komplikasjoner
  • forverrer fysisk og kognitiv funksjon
  • gir høyere dødelighet,
  • økt fare for annen sykdom
  • lengre rekonvalesens,
  • større pleietyngde og
  • økte medisinske kostnader”

Trude Backer Mortensen fortsatte med ernæringstiltak ut fra ernæringstrappen. “Vi må velge tiltak som vi vet har effekt”. Hun kom med mange gode anbefalinger bygget på “Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring” og “Kosthåndboken”. Kosthåndboken anbefaler to standardkoster:

  • Nøkkelrådskosten passer for de som har god ernæringsstatus og god matlyst. Den baserer seg på de nasjonale kostrådene for å fremme folkehelse og forebygge kroniske sykdommer. Passer som standardkost ved de institusjonene/avdelingene som hovedsakelig har pasienter med god ernæringsstatus og god matlyst
  • Energi- og næringstett kost bør gis til dem som har risiko for å utvikle underernæring eller har dårlig matlyst. Den har høyere fettinnhold enn nøkkelrådskosten, slik at porsjonene inneholder like mye energi og protein selv om de er mindre. Passer som standardkost ved sykehjem.
Mortensen

Trude Backer Mortensen

Personalet må kjenne energiinnholdet i måltidene, slik at de enkelt kan beregne pasientens energiinntak. Energibehovet varierer mellom personer på grunn av forskjeller i kroppsvekt, kroppssammensetning og aktivitetsnivå. For alle som har en passende vekt, bør energiinntaket tilsvare energiforbruket.

Hun viste også forslag til kostregistreringsskjemaer, tabeller for beregning av næringsinnhold, informasjonsskriv om hvilke matvarer hjemmeboende med ernæringsrisiko alltid bør ha hjemme, og heftet “Smått, men godt – enkle tips for å få i seg nok næring når matinntaket er lite” som du finner her.

Husevåg (2)

Elise Husevåg

Nytilsatt klinisk ernæringsfysiolog i USHT Elise Husevåg fortalte deretter om planene videre for ernæringsnettverket med bakgrunn i mandatet og den jobben arbeidsgruppa har gjort til nå. Nettverkssamlingene skal være et sted man kan få økt kunnskap og dermed øke kvalitet i tjenestene – blant annet med deling av gode eksempler fra praksis og erfaringsdeling på tvers av kommuner og faggrupper, bruk av forbedringskunnskap og kunnskap om styrende dokumenter – kunnskapsbasert praksis. Vi håper at neste samling blir tidlig i høst. Samlingene planlegges av en tverrfaglig arbeidsgruppe fra kommunene, Ahus og Fylkesmannen i Oslo og Viken, samt sykehjemslege:

  • Elise Husevåg, kef, USHT/Lørenskog kommune
  • Hege Berntzen, sykepleier, rådgiver, USHT/Lørenskog kommune
  • Liudmyla Shevchenko, sykehjemslege, sykehjemmene i Lørenskog
  • Kjersti Langballe Rolfsen, kef, Bærum kommune, rådgiver i ernæring (vikar)
  • Mari Bøe Sebelien, kef, Avdeling for klinisk ernæring, Ahus (vikar)
  • Torill Tuft, Seniorrådgiver, Fylkesmannen i Oslo og Viken
  • Kaja Helleland-Kigen, kef, Skedsmo Kommune, Sentralkjøkken
  • Trude Backer Mortensen, kef, Oppegård Kommune, Friskliv
  • Rigmor Moe, folkehelsekoordinator, Tannhelsetjenesten i Akershus, Akershus Fylkeskommune

Ta gjerne kontakt med noen i arbeidsgruppa dersom du har temaer du ønsker å høre mer om, eller noe du ønsker å legge fram. Du finner kontaktinformasjon nedenfor.

Det deltok mange flotte folk – og mange hadde engasjerte samtaler og diskusjoner også i lunsjen:

Rigmor Moe er tannpleier fra Strømmen tannhelsetjeneste og folkehelsekoordinator i Akershus fylkeskommune. “Munnen er innfallsporten til hele kroppen og har så mye å si for å klare å spise – og dermed kunne opprettholde god ernæringsstatus”. Hun fortalte Tannhelse (2)også om rettigheter for tannbehandling for hjemmeboende. I dag har tannhelsetjenesten hyppige og korte besøk i institusjonene, og målet er å jobbe forebyggende i stedet for å behandle. Hun oppfordret til å motivere til å oppsøke tannlege tidlig ved sykdom – særlig tidlig i demensforløp for å gjøre store tannarbeider mens dette er mulig å få til – for dette kan være slitsomt. “I dag har de fleste egne tenner, og det er en utfordring. Når noen spiser senkvelds etter stell og tannpuss, er det lurt å unngå søt/klissete mat som fester seg på tennene. Gi vann etterpå så man får skylt munnen og tennene. Da unngår pasienten både lang nattefaste og problemer med tennene. Og en ting til slutt – For de som har tannproteser skal de tas ut og oppbevares tørt om natten, ikke i et vannfylt glass fullt av bakterier…”

Rubi Størset har ernæringsbakgrunn og er miljøterapeut i bolig med tilbud til bostedsløse rusmiddelavhengige. De siste årene – og særlig etter deltakelse iStørset læringsnettverk og tiltakspakken “Forebygging av underernæring” har de satt igang flere tiltak. Fra en hverdag med mye bruk av sukker, og en mer tilfeldig meny, har man i dag fjernet sukker og lager middager ut fra kostanbefalinger. De er også godt i gang med risikovurderinger og ernæringsplaner hos alle beboere. Beboerne er aktivt med i dette, og har ønsket seg egne lagemat-samlinger som er mer praktisk rettet enn dagens BraMat-kurs. Blant annet ønsker de å prøve ut oppskrifter og lage et hefte som de selv kan bruke når de flytter i egen bolig.

Vegar Bakken-Løvaas er kjøkkensjef, og Kaja Helland-Kigen er klinisk ernæringsfysiolog i Skedsmo kommune. De har hatt tett samarbeid etter at Kaja startet i en nyopprettet

Skedsmo (2).jpg

Kaja Helland-Kigen og Vegar Bakken-Løvaas

stilling for ett år siden. De sa at samarbeidet mellom kjøkken og avdeling må være tilstede, og det må være regelmessige møter med matkontaktene; hos de er klinisk ernæringsfysiolog bindeleddet mellom avdeling og kjøkken. I dag er kjøkkenpersonalet med på middagsserveringen på rundgang for å oppleve selv både smak, farge og konsistens på maten når den serveres, og hvordan maten varmes og serveres i avdelingene.  I tillegg får beboere og eventuelt pårørende mulighet til å bedømme maten hver dag. Dette er viktig for brukermedvirkning. “Rutinene vi har i dag skal sikre samme tilbud uavhengig av hvilken avdeling man er på og, og hvem som er på jobb”.

I dag forbereder Skedsmo sammen med Sørum og Fet kommunesammenslåingen om et drøyt halvår. “Vi kartlegger hvordan det jobbes med ernæring i hver av kommunene Så må vi få på plass gode rutiner for ernæringsarbeidet i sykehjem og hjemmetjeneste i hele den nye storkommunen:

  • Sikre likt tilbud til alle beboere/brukere
  • Ernæringsscreening og oppfølging av denne
  • Kompetanseheving blant ansatte etter behov

Kristin Skutle fra Bærum kommune og Hege Berntzen fra USHT/Lørenskog kommune fortalte om hvorfor og hvordan vi kan jobbe med forbedring. “Vi har alle to jobber – både den vanlige jobben vår – og en ekstra jobb med kontinuerlig forbedringsarbeid. God kvalitet i tjenestene betyr at tjenestene vi gir er trygge og sikre, er virkningsfulle, er preget av kontinuitet og brukermedvirkning, er rettferdig fordelt, og utnytter ressursene.

Forbedringsmodellen

Hentet fra Pasientsikkerhets-programmet

Når vi ser at vi har manglende rutiner eller ikke følger de opp, må vi se på systemet. Svært ofte skyldes skade og avvik selve systemet – blant annet i form av manglende opplæring og kjennskap til rutiner”.

Når vi jobber med forbedring, må vi finne ut:

  1.     Hva ønsker vi å oppnå?
  2.     Hvordan vet vi at en forandring er en forbedring?
  3.     Hvilke endringer kan vi iverksette for å skape forbedring?

Deretter handler det om å prøve ut i småskala det vi ønsker å prøve ut. Men da må vi først planlegge dette godt, så prøve ut, deretter stoppe opp og vurdere det vi har erfart, og eventuelt endre litt. Ernæring er et fint område å jobbe med forbedring, for der har vi gode tall vi hele tiden kan måle for å se om vi er på rett vei”! Og så må vi alltid huske at “aunsett hvilke forbedringsområder dere skal jobbe med – ….sørg for at det er rom for etisk refleksjon gjennom hele prosessen.

Dagen ble avsluttet med Kristine Nordkvelle som er klinisk ernæringsfysiolog på

Kristine.jpg

Kristine Nordkvelle

Lovisenberg sykehus, men utleid til Sagene bydel i en del av stillingen. Hun snakket om sin hverdag som kef: “Jeg jobber med både pasientforløp mellom Lovisenberg og bydelen, med tverrfaglig samarbeid, faglunsjer, sykepleierstudentundervisning, møter med lederne, og har  hatt vellykkede risikovurderingskonkurranser med MNA som skapte skikkelig engasjement! Det aller viktigste er tverrfaglig samarbeid! Nå øker etterspørselen – og jeg har avtaler med både skolehelsetjeneste, barnevern og flere mulige prosjekter. Det er stor variasjon i arbeidsoppgaver og så mye som er spennende! Jeg drømmer om å sette i gang både matlagingskurs og samtalegrupper, og mye annet – i denne jobben lønner det seg å bli motivert av ting som ikke går helt på skinner, være utålmodig, være kreativ – og ikke minst være i miljøet!”.

Her finner du nettverkets mandat, arbeidsgruppe, og presentasjoner fra dagen:

Mandat for ernæringsnettverk USHT Akershus 2018

Kontaktinformasjon til arbeidsgruppen til interkommunalt ernæringsnettverk

“Leve hele livet” og nasjonale retningslinjer – hvor er vi i dag, og hvor skal vi?:

“God ernæringspraksis: Ernæringsscreening, ernæringsplan og evaluering”:

Verktøy for å lage ernæringstiltak med Mortensen

Informasjon om ernæringsnettverk med Elise Husevåg

Tenner og munnhule hos eldre – og konsekvenser for ernæring med Rigmor Moe

Ernæringsarbeid i samlokalisert bolig før og etter læringsnettverk med Rubi Størset

Ernæringsarbeid i sykehjemmene i Skedsmo kommune med Kaja Helland-Kigen og Vegar Bakken-Løvaas

Å arbeide med forbedring med Skutle og Berntzen

Hvordan gjøre seg uunnværlig i en bydel med Kristine Nordkvelle

Samling 1, læringsnettverk i lindrende behandling

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus (USHT Akershus) har i dag arrangert Roll-upssamling 1 i læringsnettverk i lindrende behandling på Lørenskog Hus for ressurspersoner i lindrende behandling fra deltakende kommuner. 7 team deltar i læringsnettverket, fra Bærum, Eidsvoll, Frogn, Lørenskog, Rælingen, Ski og Ullensaker kommune. I denne første samlingen var fokus på å styrke ressurspersonene i forbedringsarbeid og coaching, samt faglig påfyll om palliasjon.

Forsamlingen

Samlingen åpnet med velkommen til læringsnettverket fra FoU-leder i USHT Akershus, Kristin Skutle, og fagrådgiver Hege Berntzen. Kristin og Hege fortalte litt om læringsnettverk som metode for å implementere forbedringstiltak. I læringsnettverket skal faglig påfyll om lindrende behandling kombineres med pedagogiske metoder, forbedringskunnskap og coaching for å styrke deltakerne i å være ressurspersoner og drive opplæringstiltak i egen kommune. Behovene i helsetjenesten endrer seg stadig, og både profesjonskunnskap og forbedringskunnskap er nødvendig for å forbedre tjenestene i takt med kravene som stilles. Hvor er vi i dag – og hvor vil vi? Gjennom læringsnettverket skal teamene få trening i å utarbeid mål og tiltak i forbedringsarbeidet. Læringsnettverket skal ha 3 samlinger i tillegg til et erfaringsseminar et halvt år etter siste samling. Mellom samlingene skal teamene jobbe med forbedringstiltak i egen kommune, med veiledning fra USHT etter ønske og behov. Det blir også satt av tid til arbeid i eget team på nettverkssamlingene, i tillegg til at det vil være fokus på erfaringsdeling på tvers av teamene.

Skjermbilde læringsløp Kompetansebroen

På samlingen i dag lanserte USHT Akershus i samarbeid med Kompetansebroen et digitalt læringsløp i grunnleggende lindrende behandling som ligger tilgjengelig for alle på kompetansebroen.no/lindre.

Hege, Sigbjørn og Mari

Hege, Sigbjørn og Mari vil gjerne ha tilbakemeldinger om det digitale læringsløpet!

Sigbjørn Kristiansen fra Kompetansebroen presenterte læringsløpet, som er bygget opp med 6 temaer: etikk, kommunikasjon, brukermedvirkning, symptomlindring, terminal pleie og pårørende. Hvert tema har flere moduler, tilhørende case, læringsmål og refleksjonsspørsmål underveis. Læringsløpet er bygget opp etter prinsippet om kunnskapsbasert praksis og skal være et verktøy for ressurspersoner i kommunene i lokale opplæringstiltak. Læringsløpet tar i bruk flere medier for å gjøre stoffet levende, motiverende og enkelt å ta i bruk. Her finnes blant annet filmer, lydklipp, bilder, lenker og presentasjoner. Vi håper på å få rikelig med tilbakemeldinger både om hva som fungerer og hva som kan blir bedre i læringsløpet ettersom dere tar det i bruk!

 

Coach Anne

Anne Gommerud

Coach Anne Gommerud foreleste på nettverkssamlingen om det å være bevisst på hva som påvirker oss når vi skal sette mål og hvordan spørreteknikker kan bidra til å lage gode, SMARTE (F) mål. For at målene skal bli S(pesifikke), M(ålbare), A(ttraktive), R(ealistiske), T(idsbestemte), E(tiske) og F(ormulert positivt) er det viktig at vi stiller åpne spørsmål – hva, hvor, hvordan, hvor mye, når, hvordan vil det påvirke, hva blir bra, hva må man ofre? Nysgjerrighet er viktig, det fjerner barrierer og lar oss se muligheter. Det er viktig for indre motivasjon at man opplever innflytelse på målene, uten et «indre hvorfor» blir det vanskelig å jobbe mot mål over tid. Coaching må brukes og trenes på og dette skal det jobbes med gjennom hele læringsnettverket.

 Etter en bedre lunsj (og feiring av det nye digitale læringsløpet med marsipankake!) var det arbeid iKake eget team, først med fokus på nåsituasjonen i lindrende behandling i egen virksomhet ved hjelp av verktøyet pedagogisk sol, deretter med fokus på å lage gode mål og tiltak i forbedringsarbeidet teamene skal jobbe med. Mal for fremdrift, mål og tiltak er å finne under presentasjoner og nyttige dokumenter nederst i bloggen.

 

Arbeid i eget team.JPG

Avslutningsvis ga spesialsykepleier Anine Dagestad fra Hospice Lovisenberg faglig påfyll om palliasjon.

Palliasjon Anine

Anine Dagestad

Hva er palliasjon, hvilke tegn ser vi på at døden nærmer seg og hva opplever vi i terminal fase? Hun reflekterte rundt at moderne medisin i stor grad utydeliggjør grensene for når en pasient er døende, tegnene maskeres og blir mindre tydelige. Det kan være vanskelig å vurdere om døden nærmer seg. I tillegg er døden institusjonalisert slik at vi forholder oss lite til den. Informasjon til både pasientene og deres pårørende pakkes ofte inn. Dette kan vanskeliggjøre kommunikasjon, lindring og dekking av eksistensielle behov. Det er viktig å informere pasientene godt, være tydelig, åpen og ærlig – i den hensikt å løfte pasienten og hjelpe de til å mestre sin situasjon.

 

Takk for første samling i læringsnettverket, vi i USHT gleder oss til å følge dere i forbedringsarbeidet deres!

 

Presentasjoner og nyttige dokumenter

Kompetanse og kvalitet ved Kristin Skutle og Hege Berntzen

Når er en pasient døende ved Anine Dagestad

Framdriftsplan, mål og tiltak

Samling 3, læringsnettverk i Pasientsikkerhetsprogrammet

«Målet er at alle avdelinger får en felles forståelse av ernæringsarbeidet, at de finner et godt system for å gjennomføre tiltakene ihht kommunens rutiner, og at dokumentasjon gjennomføres konsekvent og likt for alle» (Aurskog-Høland)

BeachflagUtviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus (USHT Akershus) har i dag arrangert samling 3 i læringsnettverk i Pasientsikkerhetsprogrammet på Lillestrøm kultursenter for deltakende kommuner. I samling 3 er det fokus på erfaringsdeling fra forbedringsarbeidet mellom teamene og veien videre etter læringsnettverket. I tillegg fikk vi et inspirerende foredrag om ledelse i en helsetjeneste i endring fra Arnfinn Gisleberg, virksomhetsleder for sykehjemmene i Lørenskog kommune.

«Vi skal holde proACT-kurs for alle ansatte i helse i løpet av 2019» (Nannestad)

 Samlingen åpnet med velkommen og takk for sist fra FoU-leder i USHT Akershus, Kristin Skutle, og fagrådgiver i pasientsikkerhet, Hege Berntzen. Kristin og Hege oppsummerte læringsnettverket, hva som er gjort og hvordan forbedringsteamene har jobbet. De tok et tilbakeblikk på teamene sitt arbeid med planer, mål, tiltak og evalueringer.

Kristin og Hege.jpg

Kristin Skutle og Hege Berntzen

 

 

«Avklare bruk av tavlemøte: Hvem skal opp på tavlen, etter hvilke kriterier, hvor lenge og når er de avklart og kan strykes» (Enebakk)

USHT ønsker tilbakemeldinger om hvordan det har vært å delta i læringsnettverket, i tillegg til at det er ønskelig å se nærmere på muligheter for hvordan vi i større grad kan involvere brukere i læringsnettverk. Det inviteres derfor til fokusgruppemøte onsdag 27.mars for teamleder og et teammedlem fra hvert av forbedringsteamene. Velkommen!

«Tester ulike måter å registrere observasjoner i fagsystemet» (Ullensaker)

 

Det neste  på programmet var kommunepresentasjoner fra to forbedringsteam; Ullensaker kommune som har arbeidet med tiltakspakke Tidlig Oppdagelse av Forverret Tilstand (TOFT) og Lørenskog kommune som har arbeidet med tiltakspakke Forebygging av Underernæring.

Ullensaker

Miljana Kljajic og Camilla Madsen

Miljana Kljajic og Camilla Kristin Madsen fra Ullensaker kommune fortalte om hvordan teamet strukturerte seg med faste møter og tydelige roller og ansvarsfordeling helt fra første nettverkssamling. De valgte ut en pilotavdeling på sykehjem og kurset alle ansatte med mål om å styrke observasjonskompetanse og handlingsberedskap hos de ansatte og å innføre EWS. Avdelingen var kjent med å arbeide med forbedringsarbeid og risikotavler fra før og brukte dette aktivt i implementeringsarbeidet.

 

De har erfart at innføringen av strukturert observasjonsmetodikk har ført til økt trygghet blant personalet og en opplevelse av at observasjonskompetanse minimerer risikoen for å overse pasienter med forverret tilstand. I tillegg oppleves det økt trygghet når man kontakter lege og lettet samarbeid på tvers av virksomheter og behandlingsnivå. Det oppleves også økt trygghet for pårørende. Noen utfordringer har de også møtt på naturligvis; det tar tid å venne seg til å gjennomføre primærundersøkelsen på riktig måte. ABCDE-metodikken er en treningssak – ikke alle er helt i gang med å utføre målinger og kompetansenivået hos de ansatte er noe ulikt.

Veien videre for Ullensaker dreier seg om utarbeiding av rutiner og prosedyrer og tilpasning av kommunens dokumentasjonssystem før bruk av observasjonskompetanse implementeres i resten av kommunen. Arbeidsgruppen fortsetter sitt arbeid også etter læringsnettverket for å holde fokus og hjelpe til med implementeringsarbeidet i kommunen.

 

Lørenskog

Titus Kawinzi, Rubi Størset og Kit Vraalsen

Kit Vraalsen, Rubi Størset og Titus Kawinzi fra Lørenskog kommune presenterte hvordan forbedringsteamet har jobbet med forebygging av underernæring bredt i kommunen, alle virksomhetene i Helse, omsorg og mestring har vært med, tilsammen ca.900 brukere. Målet for arbeidet har vært å sikre næringsrikt kosthold til alle pasienter og brukere, sikre grunnkompetanse blant kommunens ansatte, og sikre felles rutiner og dokumentasjonspraksis på tvers av virksomhetene. Teamet har gjennomført ernæringsuke, revidert kommunens ernæringsprosedyre og dokumentasjonspraksis, og har jobbet med kursing innen ernæring på flere nivåer. Det er etablert ressursgrupper ved alle virksomheter og kommunen har ansatt en klinisk ernæringsfysiolog som skal drive disse videre. De har også inkludert ernæring som en del av risikotavlene i kommunen og gjennomgår fast kartlegging, risiko og tiltaksplaner for ernæring ved alle tavlemøter. Mye er på plass eller underveis og skal jobbes videre med.

Veien videre for kommunen består av å fortsette kompetanseheving blant de ansatte, delta i interkommunalt ernæringsnettverk og å søke om midler for å jobbe spesielt med ernæring inn mot brukerne i rus og psykiatri. Arbeidet med ernæring i samlokaliserte boliger for pasienter innen psykiatri og rus ble presentert spesielt. Fokus på ernæring for denne pasientgruppen har ført til store endringer. Det er innført felles måltider, fjernet tilgang på sukker, det utarbeides menyer basert på anbefalinger fra helsedirektoratet, pasientene veies og ernæringskartlegges og det utarbeides ernæringsplaner. De ansatte gjennomfører e-læringskurs i ernæring. Det oppleves økt interesse for ernæring også blant beboerne, og man vil fokusere videre på å få beboerne til å se sammenhengen mellom kosthold og helse. Det er ønskelig med et ordentlig lavterskelkurs for beboerne med fokus på praktisk matlaging, å lære å lage enkel hverdagsmat de kan klare å lage selv også når de flytter ut – gjerne også utarbeide en enkel kokebok.

«I hjemmetjenesten er det bestemt at alle som har behov for ernæringsplan, skal ha fått dette innen 15.03.19. De har gjennomført faglunsj med fokus på utarbeiding av ernæringsplan» (Aurskog-Høland)

 

Teamene fikk deretter tid til både erfaringsdeling mellom kommunene, samt tid til arbeid med veien videre i egen kommune.

Erfaringsdeling.JPG

Erfaringsdeling på tvers av forbedringsteamene

 

 

Arnfinn.jpg

Arnfinn Gisleberg

Etter erfaringsdeling og arbeid i egen kommune foreleste Arnfinn Gisleberg om ledelse i en helsetjeneste i endring. Arnfinn snakket om å lede og jobbe med kvalitetsutvikling – og møte nye krav til helsetjenesten. Læring i en organisasjon – og å endre – er komplekst. Det krever at vi forstår og bearbeider barrierer og motstand, og jobber med motivasjon og samarbeid. Det er viktig at vi er nysgjerrige og tror på målet vårt, samtidig som vi er realistiske.  

«Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen, men av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag»

Det er viktig å bruke strukturer som allerede finnes og bygge rett kompetanse både for nåtiden og framtiden på en systematisk måte. Begge tiltakspakker i læringsnettverket handler om viktig kompetanse i framtiden! Man må bruke de man har rundt seg, som USHT og de man møter i læringsnettverket. Det er også dette som er innholdet i kvalitetsreformen for eldre; vi skal ikke finne opp noe nytt, men lære av hverandre. Det er et utfordrende, men givende og viktig arbeid.

 I forkant av samlingen hadde flere av teamene laget flotte forbedringspostere som fortalte om arbeidet som forbedringsteamet hadde gjort i egen kommune. Her kunne vi lese om mål, tiltak og resultater, samt se flotte bilder, gode sitater og spennende arbeid med målinger. I løpet av dagen var det flere anledninger for postervandring for å se hverandres forbedringspostere og det ble gjennomført en avstemning på beste poster.

Postervandring

Postervandring

 

Den verdige vinner var Aurskog-Høland kommune som vant et gavekort på 2000kr til hygge og motivasjon i det videre forbedringsarbeidet. Gratulerer!

Vinner posterkonkurranse Aurskog-Høland.jpg

Aurskog-Høland var verdige vinnere av posterkonkurransen

 

Vi er imponert over det arbeidet samtlige forbedringsteam har gjort og vil takke for godt samarbeid gjennom læringsnettverket. Arbeidet fortsetter og vi i USHT vil gjerne høre fra dere og følge dere i arbeidet videre. Vi ser frem til en oppdatering og videre erfaringsdeling på telefonkonferansen 22.mai.

 

Lykke til!

USHT-gjengen

Takk for fint læringsnettverk fra oss på USHT Akershus!

 

PS: Husk oppstart av interkommunalt ernæringsnettverk 9.mai!

 

 Presentasjoner

Velkommen til 3.læringsnettverksamling 06.03.19

Kommunepresentasjon Ullensaker kommune tiltakspakke TOFT

Kommunepresentasjon Lørenskog kommune tiltakspakke underernæring