Author Archives: hegeb

Fagmøte – Empatisk kommunikasjon med Heidi Skutlaberg Wiig 23. mai 2019

Rundt 90 deltakere hørte Heidi Skutlaberg Wiig snakke om empatisk kommunikasjon. Dagen ble arrangert av USHT og Lørenskog kommunes ressursgruppe i lindrende behandling. En av deltakerne sammenfattet de tre timene slik: “Jeg må bare si at det var et utrolig bra foredrag! Det vekket hele følelsesregisteret, og ga meg flere tankevekkere. Dette er nyttig og viktig overalt for alle. Føler at foredraget kommer til å sitte i kroppen i flere dager“.

I møte med alvorlig syke og nære pårørende er vi ofte redde for å kommunisere; redde for å såre, redde for å skape sinne og redde for egne reaksjoner. Vi er redde for å gjøre pasienten enda mer redd ved å spørre «hvordan har du det?». Vi må tørre å utfordre oss selv – med å stille spørsmål, tåle stillhet og ta hint – om hvordan pasienten har det, eller hva pasienten ønsker å snakke om. Å ha det “greit” kan romme mye, blant annet behov for å utdype at man ikke har det greit. Samtidig kan det i noen dialekter bety at man har det bra. Det er viktig å være klar over at hint både i form av ord – men også nonverbalt –  som ikke blir fulgt opp, gir en følelse av å ikke bli sett.

Empati er å være åpen for pasientens følelser, gi tydelig uttrykk for at man bryr seg – også nonverbalt. Vær oppmerksom på dine egne reaksjoner og empatiske tilgjengelighet. Ofte handler det om å snakke mindre – og lytte mer! Vi må se og lytte, se og tenke, se og snakke, og se og føle. Vi må tenke over hvem vi er. Noen ganger må vi føle mindre, eller kanskje lytte mer.

Modell.jpg

Kommunikasjonsmodell av Siri Steine og Heidi Skutlaberg Wiik

Øynene er viktige i kommunikasjon. Vi bruker jo øynene bevisst, men kanskje kunne vi bruke de enda mer. Den makten vi har som helsepersonell gir oss også et stort ansvar. Mange av de menneskene vi møter rundt oss i helseinstitusjoner er i en vanskelig situasjon; med egen eller næres alvorlig sykdom, man venter på svar på undersøkelser, har økonomiske utfordringer eller er ensomme. Et lite øyeblikks øyekontakt med de vi møter gjør at man opplever et vennlig blikk og føler seg sett. All kommunikasjon handler jo egentlig om å føle seg sett. Det kan bety så mye.

Sårbarhet (3)Når vi skal følge opp pasienter eller pårørende må vi etablere god kontakt. Heidi viste dette blant annet med bakgrunn i en film. Vi oppretter kontakt blant annet ved blikket vårt. Men også ved å:

  • Vis interesse for at pasienten føler seg vel
  • Starte med et ikke-medisinsk kommentar eller spørsmål for å få pasienten til å slappe av
  • Forsøk å tilpasse deg til å samtale med pasienten; tempo (speile pasientens fart, deretter øke eller senke farten), din kroppsstilling, språk
  • Gi pasienten og pårørende rom til å komme fram med følelsene – korte setninger, skru ned tempoet
  • Direkte og åpne spørsmål: Er du redd? Hva er du mest bekymret for? Hva er du mest redd for ved å skulle dø?
  • Småord som viser at du følger med
  • Den produktive stillhet
  • Oppmuntre til å uttrykke seg
  • Reflektere eller speile følelser
  • Følge opp hint – lett å overse. Hint som en pasient gir som ikke følges opp, gjør at man ikke føler seg sett. Gjelder også nonverbale hint

Heidi vektla viktigheten av posisjonering – hvor vi sitter (eller står) i forhold til pasienten. Spør alltid om hvor pasienten ønsker at vi skal sitte. Vi skal være ydmyke for bånd og relasjoner i den enkelte familie, noen ganger kommer vi som helsepersonell svært nær pasienten både med dype samtaler og med fysisk helsehjelp, kanskje nærmere enn ektefeller gjør i noen tilfeller. Dette kan oppleves sårende for pårørende. Vær ydmyk! Å få øyekontakt krever at vi er på samme nivå. Det er vi som må justere oss! Mennesker i kriser har kanskje behov for ekstra trygghet om man skal snakke om noe som er vanskelig. Noen ganger må vi tenke “utenfor boksen” for å finne ut hvor pasienten er, og hvordan vi kan hjelpe den enkelte:

«Om jeg skal være en god hjelper, kan jeg ikke gå inn og tro at jeg vet hva den andre trenger. Jeg må være nysgjerrig for å finne ut hvor den andre er – psykisk, men også fysisk – så vi kan møtes der”. Og vi må se, favne og utfordre både sannheter og respekt – og ikke dømme. 

Noen tips til kommunikasjon:

  • Anerkjennelse – Dette høres tøft ut…
  • Speiling – Du har vært litt lei deg, sa du…
  • Påpeking – Jeg ser du blir berørt av dette…
  • Legitimering – Det er veldig forståelig at du…
  • Støtte – Dette vil jeg gjerne hjelpe deg med…
  • Partnerskap – La oss se om vi sammen…
  • Ros/positiv forsterkning – så fint at du tar opp dette…

Mange spør seg hva vi bør gjøre når vi møter gråt og mye tårer i møtene våre med mennesker i forskjellige situasjoner. Heidi gir oss råd om å være tålmodig og vente til gråten går over – ikke forstyrre slik at gråten forstyrres. Dette er viktig bearbeiding – som hos noen har tatt lang tid. Uro som vi gjør i beste mening – som å hente papir eller spørre hvordan det går – vil forstyrre og avbryte denne prosessen. Som profesjonelle må vi se, favne og tåle tårer også.

Det er mange måter å gi uttrykk for følelser i tillegg til tårer. Det kan blant annet være være med både  bagatellisering, sinne, humor og sårbarhet. Vi som helsepersonell må se, favne og tåle det også. Det er viktig å tenke over bakgrunnen for reaksjonen vi opplever. Det vi tror handler om makt for eksempel sinne, kan egentlig være sårbarhet. Det kan være pårørende som er sinte, men som egentlig er sårbare. Det kan også være pasienter som gråter for helt andre ting enn sin egen sykdom.

Hun avslutter sin presentasjon med dette: “Kommunikasjon er som å danse, det er viktig at vi blir kjent med hverandres takt og tone. Og noen ganger tråkker vi feil… Da må vi ikke gi opp, men prøve igjen. Og igjen…”

Heidi har bidratt som programleder i produksjonen av ti spennende podcaster under tittelen «Helhjerta» om møte mellom mennesker – med intervjuer av mennesker som jobber med forskjellige temaer. Disse legges ut på http://www.kompetansebroen.no i juni.

Advertisements

Første samling i ernæringsnettverket – “Matglede og god ernæring” 9. mai 2019

Mer enn 165 personer fra kommunene i Akershus og Hedmark, Ahus og bydelene i Oslo ble ønsket velkommen av Elise Husevåg og Hege Berntzen, begge rådgivere i USHT/Lørenskog kommune. Det interkommunale ernæringsnettverket i Akershus ble åpnet av seniorkonsulent og klinisk ernæringsfysiolog Brita Haugum fra Helsedirektoratet. “Kosthold og ernæring er viktig for alle i alle aldre og gjennom hele livet. Allikevel viser alle innhentede tall og studier at det fortsatt er et gap mellom anbefalinger og hvordan pasientene faktisk blir risikovurdert og fulgt opp”.

Haugum.jpg

Brita Haugum

“Ernæringsarbeid omfatter mye – og mange styrende dokumenter. Og krever mye og ulik kompetanse. Det er forskjell på lage og server energirik og velsmakende mat, og å klare å kartlegge og beregne hva en beboer får i seg av næringsstoffer i løpet av en dag. Det er forskjell på å veilede om hvordan en frisk kan/ bør justere kostholdet sitt for å bidra til å/ redusere risiko, og på å gi råd til en som har en eller gjerne flere ulike sykdommer om det samme”. Leve hele livetHun viste også til kvalitetsreformen “Leve hele livet” – om at alle de fem satsningsområdene omfatter ernæring. Hun viste ellers Iplos-tall fra Akershus (2018) som viser at 35 % av pasientene totalt er registrert som vurdert for ernæringsrisiko. Vi kan bli mye bedre, men vi er på rett vei! Iplosverdiene blir forøvrig en indikator for ernæringsnettverket framover.

Deretter fortsatte Haugum å snakke om god ernæringspraksis ut fra sin stilling som klinisk ernæringsfysiolog på Ahus. Om at en av tre pasienter på Ahus er underernærte. “Vi kan ikke se hvem som er underernært. For å si noe om dette, må vi kjenne pasientens normaltilstand”.

Hvorfor får ikke pasienten i seg nok

Figur: Brita Haugum

Hun sa også at vi svikter i å dokumentere vurdert risiko, ernæringsplaner og hvordan vi følger opp. Det er også mange årsaker til ernæringssvikt. Å lage en ernæringsplan med mellommåltider og næringstett kost vil ikke hjelpe om pasientens utfordring er ensomhet, vanskeligheter med å klare å spise maten grunnet smerter i tennene eller at de mangler eller manglende gripefunksjon.

“Underernæring er vanlig, og har store konsekvenser – blant annet:

  • Svekker motstandskraft
  • øker risiko for komplikasjoner
  • forverrer fysisk og kognitiv funksjon
  • gir høyere dødelighet,
  • økt fare for annen sykdom
  • lengre rekonvalesens,
  • større pleietyngde og
  • økte medisinske kostnader”

Trude Backer Mortensen fortsatte med ernæringstiltak ut fra ernæringstrappen. “Vi må velge tiltak som vi vet har effekt”. Hun kom med mange gode anbefalinger bygget på “Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring” og “Kosthåndboken”. Kosthåndboken anbefaler to standardkoster:

  • Nøkkelrådskosten passer for de som har god ernæringsstatus og god matlyst. Den baserer seg på de nasjonale kostrådene for å fremme folkehelse og forebygge kroniske sykdommer. Passer som standardkost ved de institusjonene/avdelingene som hovedsakelig har pasienter med god ernæringsstatus og god matlyst
  • Energi- og næringstett kost bør gis til dem som har risiko for å utvikle underernæring eller har dårlig matlyst. Den har høyere fettinnhold enn nøkkelrådskosten, slik at porsjonene inneholder like mye energi og protein selv om de er mindre. Passer som standardkost ved sykehjem.
Mortensen

Trude Backer Mortensen

Personalet må kjenne energiinnholdet i måltidene, slik at de enkelt kan beregne pasientens energiinntak. Energibehovet varierer mellom personer på grunn av forskjeller i kroppsvekt, kroppssammensetning og aktivitetsnivå. For alle som har en passende vekt, bør energiinntaket tilsvare energiforbruket.

Hun viste også forslag til kostregistreringsskjemaer, tabeller for beregning av næringsinnhold, informasjonsskriv om hvilke matvarer hjemmeboende med ernæringsrisiko alltid bør ha hjemme, og heftet “Smått, men godt – enkle tips for å få i seg nok næring når matinntaket er lite” som du finner her.

Husevåg (2)

Elise Husevåg

Nytilsatt klinisk ernæringsfysiolog i USHT Elise Husevåg fortalte deretter om planene videre for ernæringsnettverket med bakgrunn i mandatet og den jobben arbeidsgruppa har gjort til nå. Nettverkssamlingene skal være et sted man kan få økt kunnskap og dermed øke kvalitet i tjenestene – blant annet med deling av gode eksempler fra praksis og erfaringsdeling på tvers av kommuner og faggrupper, bruk av forbedringskunnskap og kunnskap om styrende dokumenter – kunnskapsbasert praksis. Vi håper at neste samling blir tidlig i høst. Samlingene planlegges av en tverrfaglig arbeidsgruppe fra kommunene, Ahus og Fylkesmannen i Oslo og Viken, samt sykehjemslege:

  • Elise Husevåg, kef, USHT/Lørenskog kommune
  • Hege Berntzen, sykepleier, rådgiver, USHT/Lørenskog kommune
  • Liudmyla Shevchenko, sykehjemslege, sykehjemmene i Lørenskog
  • Kjersti Langballe Rolfsen, kef, Bærum kommune, rådgiver i ernæring (vikar)
  • Mari Bøe Sebelien, kef, Avdeling for klinisk ernæring, Ahus (vikar)
  • Torill Tuft, Seniorrådgiver, Fylkesmannen i Oslo og Viken
  • Kaja Helleland-Kigen, kef, Skedsmo Kommune, Sentralkjøkken
  • Trude Backer Mortensen, kef, Oppegård Kommune, Friskliv
  • Rigmor Moe, folkehelsekoordinator, Tannhelsetjenesten i Akershus, Akershus Fylkeskommune

Ta gjerne kontakt med noen i arbeidsgruppa dersom du har temaer du ønsker å høre mer om, eller noe du ønsker å legge fram. Du finner kontaktinformasjon nedenfor.

Det deltok mange flotte folk – og mange hadde engasjerte samtaler og diskusjoner også i lunsjen:

Rigmor Moe er tannpleier fra Strømmen tannhelsetjeneste og folkehelsekoordinator i Akershus fylkeskommune. “Munnen er innfallsporten til hele kroppen og har så mye å si for å klare å spise – og dermed kunne opprettholde god ernæringsstatus”. Hun fortalte Tannhelse (2)også om rettigheter for tannbehandling for hjemmeboende. I dag har tannhelsetjenesten hyppige og korte besøk i institusjonene, og målet er å jobbe forebyggende i stedet for å behandle. Hun oppfordret til å motivere til å oppsøke tannlege tidlig ved sykdom – særlig tidlig i demensforløp for å gjøre store tannarbeider mens dette er mulig å få til – for dette kan være slitsomt. “I dag har de fleste egne tenner, og det er en utfordring. Når noen spiser senkvelds etter stell og tannpuss, er det lurt å unngå søt/klissete mat som fester seg på tennene. Gi vann etterpå så man får skylt munnen og tennene. Da unngår pasienten både lang nattefaste og problemer med tennene. Og en ting til slutt – For de som har tannproteser skal de tas ut og oppbevares tørt om natten, ikke i et vannfylt glass fullt av bakterier…”

Rubi Størset har ernæringsbakgrunn og er miljøterapeut i bolig med tilbud til bostedsløse rusmiddelavhengige. De siste årene – og særlig etter deltakelse iStørset læringsnettverk og tiltakspakken “Forebygging av underernæring” har de satt igang flere tiltak. Fra en hverdag med mye bruk av sukker, og en mer tilfeldig meny, har man i dag fjernet sukker og lager middager ut fra kostanbefalinger. De er også godt i gang med risikovurderinger og ernæringsplaner hos alle beboere. Beboerne er aktivt med i dette, og har ønsket seg egne lagemat-samlinger som er mer praktisk rettet enn dagens BraMat-kurs. Blant annet ønsker de å prøve ut oppskrifter og lage et hefte som de selv kan bruke når de flytter i egen bolig.

Vegar Bakken-Løvaas er kjøkkensjef, og Kaja Helland-Kigen er klinisk ernæringsfysiolog i Skedsmo kommune. De har hatt tett samarbeid etter at Kaja startet i en nyopprettet

Skedsmo (2).jpg

Kaja Helland-Kigen og Vegar Bakken-Løvaas

stilling for ett år siden. De sa at samarbeidet mellom kjøkken og avdeling må være tilstede, og det må være regelmessige møter med matkontaktene; hos de er klinisk ernæringsfysiolog bindeleddet mellom avdeling og kjøkken. I dag er kjøkkenpersonalet med på middagsserveringen på rundgang for å oppleve selv både smak, farge og konsistens på maten når den serveres, og hvordan maten varmes og serveres i avdelingene.  I tillegg får beboere og eventuelt pårørende mulighet til å bedømme maten hver dag. Dette er viktig for brukermedvirkning. “Rutinene vi har i dag skal sikre samme tilbud uavhengig av hvilken avdeling man er på og, og hvem som er på jobb”.

I dag forbereder Skedsmo sammen med Sørum og Fet kommunesammenslåingen om et drøyt halvår. “Vi kartlegger hvordan det jobbes med ernæring i hver av kommunene Så må vi få på plass gode rutiner for ernæringsarbeidet i sykehjem og hjemmetjeneste i hele den nye storkommunen:

  • Sikre likt tilbud til alle beboere/brukere
  • Ernæringsscreening og oppfølging av denne
  • Kompetanseheving blant ansatte etter behov

Kristin Skutle fra Bærum kommune og Hege Berntzen fra USHT/Lørenskog kommune fortalte om hvorfor og hvordan vi kan jobbe med forbedring. “Vi har alle to jobber – både den vanlige jobben vår – og en ekstra jobb med kontinuerlig forbedringsarbeid. God kvalitet i tjenestene betyr at tjenestene vi gir er trygge og sikre, er virkningsfulle, er preget av kontinuitet og brukermedvirkning, er rettferdig fordelt, og utnytter ressursene.

Forbedringsmodellen

Hentet fra Pasientsikkerhets-programmet

Når vi ser at vi har manglende rutiner eller ikke følger de opp, må vi se på systemet. Svært ofte skyldes skade og avvik selve systemet – blant annet i form av manglende opplæring og kjennskap til rutiner”.

Når vi jobber med forbedring, må vi finne ut:

  1.     Hva ønsker vi å oppnå?
  2.     Hvordan vet vi at en forandring er en forbedring?
  3.     Hvilke endringer kan vi iverksette for å skape forbedring?

Deretter handler det om å prøve ut i småskala det vi ønsker å prøve ut. Men da må vi først planlegge dette godt, så prøve ut, deretter stoppe opp og vurdere det vi har erfart, og eventuelt endre litt. Ernæring er et fint område å jobbe med forbedring, for der har vi gode tall vi hele tiden kan måle for å se om vi er på rett vei”! Og så må vi alltid huske at “aunsett hvilke forbedringsområder dere skal jobbe med – ….sørg for at det er rom for etisk refleksjon gjennom hele prosessen.

Dagen ble avsluttet med Kristine Nordkvelle som er klinisk ernæringsfysiolog på

Kristine.jpg

Kristine Nordkvelle

Lovisenberg sykehus, men utleid til Sagene bydel i en del av stillingen. Hun snakket om sin hverdag som kef: “Jeg jobber med både pasientforløp mellom Lovisenberg og bydelen, med tverrfaglig samarbeid, faglunsjer, sykepleierstudentundervisning, møter med lederne, og har  hatt vellykkede risikovurderingskonkurranser med MNA som skapte skikkelig engasjement! Det aller viktigste er tverrfaglig samarbeid! Nå øker etterspørselen – og jeg har avtaler med både skolehelsetjeneste, barnevern og flere mulige prosjekter. Det er stor variasjon i arbeidsoppgaver og så mye som er spennende! Jeg drømmer om å sette i gang både matlagingskurs og samtalegrupper, og mye annet – i denne jobben lønner det seg å bli motivert av ting som ikke går helt på skinner, være utålmodig, være kreativ – og ikke minst være i miljøet!”.

Her finner du nettverkets mandat, arbeidsgruppe, og presentasjoner fra dagen:

Mandat for ernæringsnettverk USHT Akershus 2018

Kontaktinformasjon til arbeidsgruppen til interkommunalt ernæringsnettverk

“Leve hele livet” og nasjonale retningslinjer – hvor er vi i dag, og hvor skal vi?:

“God ernæringspraksis: Ernæringsscreening, ernæringsplan og evaluering”:

Verktøy for å lage ernæringstiltak med Mortensen

Informasjon om ernæringsnettverk med Elise Husevåg

Tenner og munnhule hos eldre – og konsekvenser for ernæring med Rigmor Moe

Ernæringsarbeid i samlokalisert bolig før og etter læringsnettverk med Rubi Størset

Ernæringsarbeid i sykehjemmene i Skedsmo kommune med Kaja Helland-Kigen og Vegar Bakken-Løvaas

Å arbeide med forbedring med Skutle og Berntzen

Hvordan gjøre seg uunnværlig i en bydel med Kristine Nordkvelle

Fagdagen “Leve hele livet”

Tidligere reformer har ofte handlet om systemer. Leve hele livet handler om mennesker. Det som er viktigst i livet. Fellesskap, aktivitet, god mat og helsehjelp. Med Leve hele livet skal eldre få mulighet til å mestre eget liv der de bor, hele livet” (utdrag fra “Leve hele livet”). Kristin Skutle, leder for Utviklingssenteret og viseordfører i Lørenskog kommune, Ernst-Modest Herdieckerhoff åpnet dagen. Torgeir Torstensen fortalte deretter om sitt liv med kronisk sykdom. Om viktigheten av at vi legger individuelt til rette. Og om sitt møte med en lege som spurte hva som var viktig for han da han trengte det mest – og som møtte han med en utstrakt og omsorgsfull hånd. “Jeg kjenner effekten av det tiltaket ennå, mange år etterpå…”. Fagdag 13

Deretter ble vi ledet igjennom reformens hovedområder og tilhørende tiltak av konstituert statssekretær Anne Helene Bramo. Reformen er laget med bakgrunn i dialogkonferanser over hele landet, og skal bidra til god helse lenger, til god livskvalitet og til at eldre i større grad mestrer eget liv. Den skal bidra til trygghet om at de får helsehjelp den dagen de trenger den. Pårørende skal følges opp, og ansatte skal oppleve et godt arbeidsmiljø, bruke kompetansen sin og gjøre en faglig god jobb. Kommunene har allerede mange gode løsninger, men må dele gode erfaringer.Bilde 18

Deretter fikk vi mange gode erfaringer fra kommunene. Hukommelseskoordinator Kjersti Tiller fra Lørenskog kommune fortalte om prosjektet “Systematisk oppfølging etter demensdiagnose”. En fast oppfølgingsansvarlig fra hukommelsesteamet følger opp bruker og pårørende for å bidra til trygghet, god informasjon og gode vurderinger slik at sykdomsutvikling og behov for bistand oppdages tidlig. Man tilbys besøk hver tredje måned, eller så ofte man har behov for.

Eva Rydgren Krona er overtannpleier ved tannhelsetjenesten i Buskerud. Hun sa at oral helse kan påvirke den generelle helsen, og den generelle helsen påvirker tennene. Kommunene og tannhelsetjenesten må samarbeide for best mulig helse. Det er viktig å huske at munnen er inngangsporten til hele kroppen!Fagdag 11

Deretter ble det lunsj og god tid til diskusjon og erfaringsdeling:

Deretter ble det tre korte foredrag om god ernæring. Heidi Kathrine Ruud, seksjonsleder og klinisk ernæringsfysiolog ved Ahus var tydelig på at alle eldre skal vurderes for ernæringsmessig risiko. “Forutsetning for god ernæringspraksis er å gjennomføre en regelmessig ernæringsvurdering med gode rutiner for veiing og vektregistrering for å sikre at den enkeltes ernæringsbehov imøtekommes, og kvalitetssikre gjeldende ernæringspraksis”.Fagdag 8

Trude Backer Mortensen, klinisk ernæringsfysiolog og sykepleier i Oppegård kommune fortalte om hvordan klinisk ernæringsfysiolog kan bidra i kommunen; opp imot ledelse og administrasjon, mot personalet nærmest pasienten, mot pasienter, og mot befolkningen generelt. Nøkkelord for jobben er kompetanse, samarbeid, engasjement og mot.Fagdag 7

Deretter fortalte Vidar Roseth, virksomhetsleder ved Vilberg kompetansesenter for helse og omsorg i Eidsvoll kommune om kommunens prosjekt “Mat som medisin” hvor det er stort engasjement rundt risikokartlegging og oppfølging av den enkelte. Men for å få det på plass, må det være lederengasjement, plan, helhet og system.

I delen om aktivitet og fellesskap fortalte Stine Hellebergshaugen, fysioterapeut/prosjektleder ved Utviklingssenteret i Hedmark om prosjektet med seniorgründere. De eldre selv finner, planlegger og driver aktiviteter og møteplasser. Blant annet benytter man i dag en app med gründerfunksjon. Blant annet resulterer prosjektet i at frivillige rekrutteres naturlig.

Deretter viste Jarle Opseth, leder av dagaktivitetstilbud og frivillighet i Lørenskog kommune filmen fra dagsenterhverdagen, og fra tilbudene som de frivillige i kommunen bidrar til. Det handler om trygghet, mening og mestring av hverdagen, med trim, samvær og gode måltider. Og frivillighet handler om møte mellom mennesker.

Anna Dreiseitlova er fysioterapeut i Bærum Helse og Friskliv. Hun fortalte om å motivere med å bruke det de kan, måle utviklingen de selv har – ikke de andre, gjøre sitt beste, og støtte og oppmuntre hverandre. For brukerne selv resulterer det i bedre form både psykisk og fysisk. Som en bruker sa “Før satt vi bare inne på rommene våre, og nå er vi nesten som en stor familie!”

Kompetansebroen er en nettportal rettet mot medarbeidere og studenter innen helsesektoren og skal styrke gjensidig informasjons- og kompetansedeling mellom kommuner, bydeler, utdanningsinstitusjoner i opptaksområdet til Akershus universitetssykehus. Nettsiden gir tilgang til både kurs, opplæringstiltak, nyheter og temabaserte fagområder. Nettsidens innhold er tilgjengelig for alle interesserte. Les mer på http://www.kompetansebroen.no.

Karla R. Larsen er fagkonsulent/koordinator av Gode pasientforløp i Oslo kommune. Målet er å gi eldre økt trygghet og forutsigbarhet til pasientforløp og overganger, ha færre hjelpere og skape bedre kontinuitet og ikke minst ta vare på pårørende ved å gi støtte og avlastning. “Vi har for lite kontinuitet og trygghet i overgangene. Flere omsorgsnivåer og tjenester – som KAD – gjør at vi i dag har flere overganger enn noen gang. Vi må også få på plass personsentrert omsorg for å se den enkeltes behov, planlegge og bidra til mykere overganger“.

Torill Tuft, seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus sammenfattet dagen. Om innlegg om behovet for individuell tilrettelegging og personsentrert omsorg, for ingen har like behov. Og vi hørte om betydningen av kunnskap, systematisk oppfølging, samarbeid og tydelig ledelse – og engasjement og mot. Jo, de gode tiltakene finnes allerede i kommunene – og vi må dele de gode tiltakene og løsningene.

Her finner du presentasjonene:

Bramo – Leve hele livet

Tiller – Systematisk oppfølging etter demensdiagnose

Ruud – God ernæring – God helse!

Mortensen – Klinisk ernæringsfysiolog i kommunen

Roseth – Mat som medisin

Eidsvoll kommune – Plan for ernæring og måltider

Hellebergshaugen – Seniorgründer

Robles Larsen – Innsatsområde sammenheng