Author Archives: hegeb

Sommerhilsen fra USHT Akershus

utviklingssenter bare U

KJÆRE ALLE SAMMEN!

Det er blitt sommer, og vi forbereder høsten – blant annet med videre arbeid med kvalitetsreformen «Leve hele livet». Vi kommer nærmere tilbake til dette utover høsten. Utviklingssenteret sitt overordnede samfunnsoppdrag er «å bidra til å styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene gjennom fag- og kompetanseutvikling og spredning av ny kunnskap, nye løsninger og nasjonale føringer» (fra www.utviklingssenter.no hvor du kan lese mer om samfunnsoppdraget). Vi er avhengig av et godt samarbeid med den enkelte kommune for å få dette til. Vi håper på mange muligheter til å samarbeide utover høsten. Vi har flere fagnettverk, læringsnettverk og prosjekter, og i dette sommerbrevet finner du informasjon om noen av aktivitetene våre.

FAGNETTVERK:

Hvert av fagnettverkene våre har arbeidsgrupper med fagpersoner fra regionene i fylket, spesialisthelsetjenesten, Fylkesmannen og USHT som planlegger samlingene sammen. Vi informerer og har påmelding til de fleste samlingene via Kompetansebroen. Her finner du noen av disse nettverkene:

Kompetansenettverket i palliasjon (det tidligere ressurssykepleiernettverket):

I samarbeid med Palliativt senter på Ahus starter nettverket opp igjen med samlinger for ressurspersoner. Første samling blir 8. oktober på Ahus med aktuelle fagtemaer og om ressurspersonrollen. Kontaktperson: Hege Berntzen

Interkommunalt ernæringsnettverk:

Nettverket skal styrke arbeidet med implementering av god ernæringspraksis og systematisk oppfølging i helse- og omsorgstjenester i Akershus, samt øke kompetansen ved hjelp av kunnskapsbasert praksis, erfaringsutveksling og kontinuerlig forbedringsarbeid. Til høsten blir det samlinger i oktober og november. Kontaktperson: Elise Husevåg

Demensnettverket for demenskoordinatorer:

Nettverket har samlinger hvert halvår. Temaer på høstens møte er blant annet erfaring med tverrfaglige oppfølgingsteam, hvordan alderspsykiatriske avdelinger arbeider, samt hvordan pasientene følges opp videre i kommunene. Kontaktperson: Kjersti Tiller

Nettverk for proACT-instruktører:

Nettverket for proACT-instruktører i Nedre Romerike-prosjektet følges for tiden opp som gruppe i den enkelte kommune i forbindelse med HLR-implementering. Det jobbes med å finne form og finansiering for nettverk for instruktører gjennom læringsnettverket «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand» (TOFT) og lignende i øvrige kommuner. Kontaktperson: Eva Linnerud

Nye nettverk I løpet av 2019: Vi starter to nye fagnettverk til høsten. Vi håper dette blir en viktig arena for kunnskaps– og erfaringsdeling. Vi informerer nærmere utover høsten:

  • Nettverk for erfaringsdeling om implementering av velferdsteknologi. Kontaktperson: Torunn Leren
  • Kompetansenettverk i tjenester til personer med utviklingshemming. Kontaktperson: Ulf Larsen og Kai-Ove Ottersen

 LÆRINGSNETTVERK:

Læringsnettverk i grunnleggende kompetanse i lindrende behandling:

Siden mars  i år har ressurspersoner i syv team jobbet målbevisst med planlegging av kompetansetiltak i egen kommune. Vi benytter forbedringsmetodikk, pedagogiske prinsipper, coaching og det digitale læringsløpet (se nedenfor) som bakgrunn for å styrke ressurspersonene . Siste samling er i mars i 2020. Kontaktpersoner Mari Searle og Hege Berntzen

Ledelse av pasientsikkerhet—nytt læringsnettverk med oppstart i slutten av 2019/starten av  2020:

Samlingene vil bygge på forskriften for ledelse og kvalitetsforbedring, og hensikten er å gi ledere et utgangspunkt for å styrke og videreutvikle pasientsikkerhetsarbeidet i egen organisasjon. Vi sender  ut informasjon om dette rett over sommeren! Kontaktpersoner: Hilde Marit Mobråthen og Hege Berntzen

Læringsnettverk i pasientsikkerhet:

I mai avsluttet vi læringsnettverket, hvor åtte team har jobbet med tiltakspakkene «Forebygging av underernæring» og «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand». Teamene er kommet langt i implementeringen av tiltakene både i systematisk ernæringsarbeid og observasjons– og handlingsberedskap. Vi håper på å holde kontakten med dere!

 NOEN AV VÅRE PROSJEKTER, KOMPETANSETILTAK OG FAGDAGER:

Etikk-fagdagen «Pårørendesamarbeid—dilemmaer og etisk klokskap» 25. september 2019

Dagen er et samarbeid med USHT Østfold, KS og Senter for medisinsk etikk. Tema for dagen vil være hvordan etisk refleksjon kan bidra til godt pårørendesamarbeid. Jannicke Granrud og Hildegunn Fredheim fortelle om sitt møte  med helsetjenesten etter at Jannicke fikk demens-diagnose som 51-åring. Du vil også få innføring i verktøy og metoder i etisk refleksjon, og høre gode erfaringer og historier fra etikkarbeid i kommunene. Se www.kompetansebroen.no for informasjon/påmelding. Kontaktperson: Hege Berntzen

Habilitering og rehabilitering—Refleksjonsprogram om mestring

Refleksjonsprogrammet skal bidra til at tjenesteutøverne har en felles forståelse av mestringsbegrepet og benytter dette i praksis – at tjenestene gjennomsyres av fokus på brukerens mestring. Opplæringsprogrammet skal inspirere—og være et hjelpemiddel for å fremme refleksjon og tverrfaglig diskusjon med bakgrunn i egen arbeidshverdag. Kontaktperson: Mona Bjerke Jensen

Digitalt læringsløp—Grunnleggende lindrende behandling:

I vår ble kompetansepakken i grunnleggende lindrende behandling publisert som et digitalt læringsløp på Kompetansebroen. Dette kan brukes av både ressurspersoner i lindrende behandling, ledere og personale generelt. Det bygger på Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen og faglige råd, og inneholder både teori, filmer, podcast—og mange refleksjonsspørsmål. Temaet forhåndssamtaler er utarbeidet sammen med Senter for medisinsk etikk. Ta en titt her: www.kompetansebroen.no/lindre.  Kontaktpersoner: Mari Searle og Hege Berntzen

Observasjonskompetanse og handlingsberedskap (ABCDE—ISBAR—NEWS): Gjennom «Nedre Romerike-prosjektet» – hvor det nå er fokus på et system for implementering av hjerte-lunge-redning (HLR) og læringsnettverk med tiltakspakke «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand» (TOFT) – har vi gjort mange erfaringer. Disse er tatt med inn i et nasjonalt USHT-samarbeid som utvikler et samordnet kompetanseprogram.  Dette håper vi vil gjøre det lettere for kommuner å starte opp, eller fortsette med  å øke observasjonskompetanse. Mer informasjon om dette kommer til høsten. Kontaktperson: Eva Linnerud

«Spredningsprosjektet på Nedre Romerike»: Prosjektet skal sikre spredning av digital trygghetsteknologi og medisinsk varslingsteknologi (del av det nasjonale velferdsteknologiprogrammet), og pågår i fem Romerike-kommuner. Prosjektet jobber med implementering av teknolog, forankring, lokalt eierskap, kommunikasjon, brukerinvolvering og kompetanseheving;  250 deltakere har gjennomført «Velferdsteknologiens ABC». Erfaringskonferanser arrangeres regelmessig; sist i mai  hvor arbeidsprosesser som bidrar til rask iverksettelse av tiltak som fører til økt kvalitet, spart tid og unngått kostnad var tema —med bakgrunn i  styrkebasert kartlegging. Kontaktperson: Torunn Leren

OFFENTLIG KOMMUNAL PHD: BRUKERMEDVIRKNING I FORSKNING

Prosjektet  om brukerinvolvering i forskning benytter en metode som inkluderer pasienter/brukere, pårørende og ansatte i helsetjenesten i hele forskningsprosessen. Det ser på hvordan personer med demens, pårørende og ansatte opplever hverdagen på sykehjem. Det er gjort 35 intervjuer med personer med demens på sykehjem og sendt ut spørreskjemaer til pårørende og ansatte. Dette omgjøres til forskningsspørsmål som skal prioriteres i en «Topp 10 liste» med de viktigste forskningsspørsmålene om opplevelsen av hverdagen på sykehjem. Første artikkel kommer snart. Har du spørsmål? Kontakt Agnete Nygård!

NY KOORDINATOR VED UTVIKLINGSSENTERET:

Hilde Marit Mobråthen er ny koordinator i USHT Akershus fra 20. juni. Med erfaring fra kommunehelsetjenesten i Nittedal kommune og allsidig kompetanse blir hun viktig for å koordinere samfunnsoppdraget. Hun planlegger besøk i alle kommuner fra og med november, og gleder seg særlig til å bli kjent med dere i kommunene!

SAMARBEID MED KOMPETANSEBROEN:

Dette er en viktig samarbeidspartner for oss! På nettsiden http://www.kompetansebroen.no finner du alle våre arrangementer, i tillegg til andre kurs, digitale læringsløp/e-læring, filmer, nyheter og temabaserte fagområder blant annet om observasjonskompetanse, ernæring og velferdsteknologi. Husk å abonnere på nyhetsbrev!

DET BLIR EN SPENNENDE HØST!

Følg med på arrangementene våre via facebook-siden vår, bloggen http://www.ushtakerhus.wordpress.com og www.kompetansebroen.no. Ønsker du å få tilsendt informasjon om våre arrangementer kan du sende mail til usht@lorenskog.kommune.no eller til vår nye koordinator Hilde Marit Mobråthen.

Vi ønsker dere en riktig god sommer! Vi gleder oss til en spennende høst!

Mange hilsener fra oss i USHT Akershus

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Advertisements

Mestringskonferanse 28. mai 2019

Hvordan skape mestring og livsglede gjennom bruk av ny teknologi?

Torunn 2

Torunn K. Leren, prosjektkoordinator

Rundt 110 deltakere var samlet i Lillestrøm kultursenter for å høre på dyktige forelesere fra nært og fjernt snakke om velferdsteknologi og mestring. Vi fikk høre spennende innlegg fra både pårørende, mestringsrådgiver, etikkforsker, samt britiske forelesere fra PA consulting og Barnet County Council.

Dagen ble arrangert av spredningsprosjektet for velferdsteknologi Nedre Romerike og USHT Akershus, hvor prosjektkoordinator Torunn Kløvstad Leren ledet dagen.

 

Kommunaldirektøren ønsket velkommen

Kommunaldirektør Gry Røste fra Lørenskog kommune ønsket velkommen, og fortalte en inspirerende og billedlig fortelling om fiktive Bertil. Innlegget viste visjoner om velferdsteknologiens muligheter, da Bertil og familien fikk hjelp til å mestre hverdagen på egne premisser. I tillegg vektla kommunaldirektøren deling i tverrfaglig team og det å være proaktiv fremfor reaktiv.

 

Gry Røste 1

Kommunaldirektør Gry Røste, Lørenskog kommune

 

Historien om Hjørdis

Jonas Knarvik delte på humoristisk vis om sin svigermor Hjørdis, og de tanker og erfaringer de har gjort seg i møte med velferdsteknologi i kommunale tjenester. Hjørdis er 71 år med Alzheimer og har ved hjelp fra familie, helsepersonell og velferdsteknologi trygt kunne bo lenger hjemme.

Jonas Knarvik 1

Jonas Knarvik

Jonas beskrev flere fordeler ved bruk av velferdsteknologi. GPS`en gjorde blant annet at pårørende kunne sjekke om Hjørdis var hjemme om natten, eller om hun fant veien hjem fra butikken. Og hadde hun vært på farten, og det var glatt og kaldt ute, kunne familien ta seg en kjøretur og undersøke om Hjørdis hadde det bra. De var dermed til stede på riktig tidspunkt, fremfor å slite seg ut med leting og hyppige besøk. Dessuten var hjemmesykepleien til hjelp om familie, venner og naboer ikke hadde mulighet til å rykke ut. På den måten kunne  helsepersonell og pårørende samhandle omkring forskjellige oppgaver, og både Hjørdis og pårørende følte seg mer trygg og mindre bekymret.

Flere ganger i innlegget vektla Jonas at menneskene skaper verdien av teknologien: «Velferd er det menneskene bidrar med inn i teknologien». Mennesker er derfor nødvendig for at teknologi skal bli til velferdsteknologi, da «dingsene» kun forsterker de evnene vi mennesker har. Det er dessuten viktig å huske at teknologien ikke kan erstatte menneskelig omsorg. Samtidig påpekte Jonas at det som pårørende kan være vanskelig og komplisert å finne rundt i systemene og spillereglene når ens nære er blitt hjelpetrengende. “Mange ønsker å hjelpe og det er derfor viktig å legge til rette for at pårørende og samfunnet får mulighet til dette. Og gjerne bland flere pårørende inn enn ektefelle og samboer, da de ofte allerede er utslitt når hjelpen trer i kraft.” En avsluttende oppfordring fra Jonas var at ledere må legge til rette slik at medarbeidere får selvtillit til å bruke «dingsene».

 

Mestring

Mestrings Mona 3

Mona Bjerke Jensen, rådgiver i mestring

Mestringsrådgiver Mona Bjerke Jensen fra Lørenskog kommune snakket om hvordan menneskers lyst til å ta ansvar for eget liv kan utløses. Hun snakket blant annet om mestringsfølelse og det å få frem det beste i hvert enkelt menneske, og motsatt hvordan hjelpeløshet og «ikke-mestring» er truende mot ens identitet: «Når man opplever «ikke-mestring» på nytt og på nytt blir man en person som ikke mestrer, og det påvirker ens identitet».

Mona viste til flere eksempler fra egen praksis som tidligere fysioterapeut og nå rådgiver i mestring. Hun fortalte at mange har ønsker selv om de er dårlige: «Det er bare ikke alltid vi ser deres ønsker eller noen ganger tar vi dem for gitt. Vi må derfor utforske nærmere for å få en felles forståelse sammen med personen». Mona påpekte også at opptreningspotensialet og mestringspotensialet ofte blir sett på som det samme av mange pleiere, men vi skal ikke bestemme hva en person skal mestre i eget liv. Samtidig er hun tydelig på at ledere har ansvar for hvilket mestringsperspektiv personalet har, og hun oppfordrer til et bredt mestringsperspektiv. Dessuten må lederne spille de ansatte gode, slik at personalet kan spille sine brukere gode.

Mona ønsker at det å gå mestringsveien ikke skal komme i tillegg til andre plikter og oppgaver, men at mestring skal gjennomsyre hele helsetjenesten: «Mestring skal følge med oss i alt vi gjør, da mestring er å jobbe med det friske i den syke og gir helheten til mennesket». Videre oppfordrer Mona til at tiltaksplaner og rutiner må være åpne for brukere og pårørende hvis vi skal være likeverdige: «Vi må gjøre sykehjem, hjemmetjenester og andre helsetjenester mer åpne for omverden». Mona stiller også spørsmålstegn til hvor god helsetjenesten i dag er til å ta imot pårørende og frivillige?

 

Ledelse, innovasjon og implementering i praksis

Tom Eide 1

Tom Eide, Prof. Dr.philos

Tom Eide er professor i ledelse, etikk og litteratur ved Vitensenteret Helse og Teknologi, Campus Drammen. Han tok opp hva som er viktig å være oppmerksom på som leder, da implementering av teknologi ofte møtes med etiske bekymringer og motforestillinger.

Tom vekket raskt interesse med fengende sang og gitarspill om velferdsteknologiens utvikling. Videre innledet forskeren med å fortelle at alt vi gjør ledsages av følelser, da følelser alltid er til stede. “Det kommer hele tiden ny teknologi og vi må derfor ha tid til å kjenne på de følelser som kommer opp som følge av det nye. Til eksempel er det mange som ikke stoler på teknologien og fortsatt gjør det samme som før”. På den måten kan den nye teknologien og systemene bli en ekstra byrde fremfor en hjelp. En følelse av å ikke stole på systemet må derfor møtes med rom for etisk refleksjon.

Tom viser til at det ved implementeringsprosesser av velferdsteknologi ofte er helt enkle ting som blir oversett. For eksempel rengjøring, hvor vaskepersonell tar ut kontaktene og flytter rundt på møbler og utstyr. Blir rengjøringsprosedyrer ikke tilpasset velferdsteknologien kan det miste sin nytte. Videre viser Tom til at IT-system ofte blir oppdatert i løpet av natten, hvilket kan være en ulempe i helsevesenet hvor natten er et kritisk tidspunkt med lite personale og mange «nattevandrere». Dessuten blir ofte nattarbeidere glemt i implementeringsprosesser, og det må derfor legges til rette for opplæring av ansatte i turnus. Samtidig er det nødvendig med tilleggsrammer i implementeringsprosesser. Brukere og pasienter vil alltid bli prioritert av helsepersonell, og da må det settes av tid og ressurser til utvikling.

Avslutningsvis oppfordret Tom å ta etisk motstand på alvor. Involver medarbeiderne, vær nysgjerrig og utforsk motstanden, da bekymringer rundt pasientsikkerhet, personvern og verdighet er viktig for helsepersonell. Sett derfor etisk refleksjon på agendaen og inn i system slik at det løpende kan jobbes med forbedringer.

 

Gevinster og velferdsteknologi

Robert Turnbull som er Care Technology leader ved PA Consulting i England snakket om hvorfor vi skal ta i bruk velferdsteknologi og hvordan vi skal omsette gevinstene.

Robert 1

Robert Turnbull, Care Technology leader fra PA Consulting i England

PA consulting har solid lokal og internasjonal kompetanse knyttet til implementering av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten. De bistår blant annet med å implementere ny praksis og realisere gevinster.

Etter en kort introduksjon av helsesystemet i England viste Robert forskjeller og likheter i utfordringer mellom Norge og England. Av utfordringer trakk han frem at vi får flere eldre og mer press på helsevesenet, og at vi ønsker at flere blir fulgt opp i eget hjem fremfor i institusjoner. Innbyggernes egne ressurser og behov må settes i sentrum, og innbyggerne må bli satt i stand til å mestre sin egen livssituasjon. Dette både fordi det er billigere å forebygge fremfor å behandle, men også fordi velferdsteknologi bidrar til at flere mestrer livet mer selv og får økt livskvalitet. Tankesett og kultur må derfor endres, og kommuner trenger å tenke nytt rundt hvordan oppgavene skal løses, hvordan tjenestene skal organiseres, og hvordan samspillet mellom innbyggerne og helsepersonell skal fungere.

 

Styrkebasert tilnærming til brukere

Dipal Patel som er Lead Professional in Quality of Practice & Systems fra Barnet County Council snakket om hvordan hennes bydel i London har utviklet et redskap for å få frem brukerens styrker og ressurser i kartleggingen.

Dipal 1

Dipal Patel, Lead Professional in Quality of Practice & Systems – Barnet County Council. Bilde fra workshop i Lørenskog kommune

Barnet i London har innført «Strength based practice». Direkte oversatt betyr dette styrke basert praksis, hvilket går ut på å finne de styrker innbyggerne selv har til å kunne mestre sitt eget liv. Med denne tilgangen ser man holistisk på mennesket og man fokuserer på den enkeltes ressurser og muligheter fremfor kun sykdom og hjelpebehov. Helsepersonell og sosialarbeidere som jobber etter «strength based practice»-modellen bruker en coachende tilgang med åpne spørsmål for å hjelpe den enkelte. Man bygger dermed den enkelte opp rundt egne ønsker og ressurser, og dyrker frem ferdigheter og muligheter. Samtidig påpekte Dipal at man må anerkjenne at hjelpetrengende innbyggere har ekte problemer. Vi må derfor se helheten, og ikke bare det friske eller det syke hos et menneske.

Avslutningsvis påpekte Dipal viktigheten av ledelsesforankring for å lykkes med implementering av «Strength based practice», samt at man bør se på implementeringen som en varig reise hvor arbeidstakerne i høy grad blir involvert.

 

Gå mestringsveien

Agenda for dagen var: «Hvordan skaper vi mestring og livsglede gjennom å ta i bruk ny teknologi». Vi håper flere gikk hjem med en glede og optimisme over fremtidens muligheter. Arrangørene ønsker å takke alle foredragsholdere og deltakere for en fantastisk dag, og håper vi alle vil jobbe for varig forbedringsarbeid innen mestring og velferdsteknologi.

 

Presentasjoner fra dagen 

Gry Røste

Jonas Knarvik

Mona Bjerke Jensen

Robert Turnbull

Dipal Patel 

 

Opptak fra presentasjoner

Robert Turnbull: https://lorenskog.kommunetv.no/embed/archive/107

Dipal Patel: https://lorenskog.kommunetv.no/embed/archive/108

 

 

 

Fagmøte – Empatisk kommunikasjon med Heidi Skutlaberg Wiig 23. mai 2019

Rundt 90 deltakere hørte Heidi Skutlaberg Wiig snakke om empatisk kommunikasjon. Dagen ble arrangert av USHT og Lørenskog kommunes ressursgruppe i lindrende behandling. En av deltakerne sammenfattet de tre timene slik: “Jeg må bare si at det var et utrolig bra foredrag! Det vekket hele følelsesregisteret, og ga meg flere tankevekkere. Dette er nyttig og viktig overalt for alle. Føler at foredraget kommer til å sitte i kroppen i flere dager“.

I møte med alvorlig syke og nære pårørende er vi ofte redde for å kommunisere; redde for å såre, redde for å skape sinne og redde for egne reaksjoner. Vi er redde for å gjøre pasienten enda mer redd ved å spørre «hvordan har du det?». Vi må tørre å utfordre oss selv – med å stille spørsmål, tåle stillhet og ta hint – om hvordan pasienten har det, eller hva pasienten ønsker å snakke om. Å ha det “greit” kan romme mye, blant annet behov for å utdype at man ikke har det greit. Samtidig kan det i noen dialekter bety at man har det bra. Det er viktig å være klar over at hint både i form av ord – men også nonverbalt –  som ikke blir fulgt opp, gir en følelse av å ikke bli sett.

Empati er å være åpen for pasientens følelser, gi tydelig uttrykk for at man bryr seg – også nonverbalt. Vær oppmerksom på dine egne reaksjoner og empatiske tilgjengelighet. Ofte handler det om å snakke mindre – og lytte mer! Vi må se og lytte, se og tenke, se og snakke, og se og føle. Vi må tenke over hvem vi er. Noen ganger må vi føle mindre, eller kanskje lytte mer.

Modell.jpg

Kommunikasjonsmodell av Siri Steine og Heidi Skutlaberg Wiik

Øynene er viktige i kommunikasjon. Vi bruker jo øynene bevisst, men kanskje kunne vi bruke de enda mer. Den makten vi har som helsepersonell gir oss også et stort ansvar. Mange av de menneskene vi møter rundt oss i helseinstitusjoner er i en vanskelig situasjon; med egen eller næres alvorlig sykdom, man venter på svar på undersøkelser, har økonomiske utfordringer eller er ensomme. Et lite øyeblikks øyekontakt med de vi møter gjør at man opplever et vennlig blikk og føler seg sett. All kommunikasjon handler jo egentlig om å føle seg sett. Det kan bety så mye.

Sårbarhet (3)Når vi skal følge opp pasienter eller pårørende må vi etablere god kontakt. Heidi viste dette blant annet med bakgrunn i en film. Vi oppretter kontakt blant annet ved blikket vårt. Men også ved å:

  • Vis interesse for at pasienten føler seg vel
  • Starte med et ikke-medisinsk kommentar eller spørsmål for å få pasienten til å slappe av
  • Forsøk å tilpasse deg til å samtale med pasienten; tempo (speile pasientens fart, deretter øke eller senke farten), din kroppsstilling, språk
  • Gi pasienten og pårørende rom til å komme fram med følelsene – korte setninger, skru ned tempoet
  • Direkte og åpne spørsmål: Er du redd? Hva er du mest bekymret for? Hva er du mest redd for ved å skulle dø?
  • Småord som viser at du følger med
  • Den produktive stillhet
  • Oppmuntre til å uttrykke seg
  • Reflektere eller speile følelser
  • Følge opp hint – lett å overse. Hint som en pasient gir som ikke følges opp, gjør at man ikke føler seg sett. Gjelder også nonverbale hint

Heidi vektla viktigheten av posisjonering – hvor vi sitter (eller står) i forhold til pasienten. Spør alltid om hvor pasienten ønsker at vi skal sitte. Vi skal være ydmyke for bånd og relasjoner i den enkelte familie, noen ganger kommer vi som helsepersonell svært nær pasienten både med dype samtaler og med fysisk helsehjelp, kanskje nærmere enn ektefeller gjør i noen tilfeller. Dette kan oppleves sårende for pårørende. Vær ydmyk! Å få øyekontakt krever at vi er på samme nivå. Det er vi som må justere oss! Mennesker i kriser har kanskje behov for ekstra trygghet om man skal snakke om noe som er vanskelig. Noen ganger må vi tenke “utenfor boksen” for å finne ut hvor pasienten er, og hvordan vi kan hjelpe den enkelte:

«Om jeg skal være en god hjelper, kan jeg ikke gå inn og tro at jeg vet hva den andre trenger. Jeg må være nysgjerrig for å finne ut hvor den andre er – psykisk, men også fysisk – så vi kan møtes der”. Og vi må se, favne og utfordre både sannheter og respekt – og ikke dømme. 

Noen tips til kommunikasjon:

  • Anerkjennelse – Dette høres tøft ut…
  • Speiling – Du har vært litt lei deg, sa du…
  • Påpeking – Jeg ser du blir berørt av dette…
  • Legitimering – Det er veldig forståelig at du…
  • Støtte – Dette vil jeg gjerne hjelpe deg med…
  • Partnerskap – La oss se om vi sammen…
  • Ros/positiv forsterkning – så fint at du tar opp dette…

Mange spør seg hva vi bør gjøre når vi møter gråt og mye tårer i møtene våre med mennesker i forskjellige situasjoner. Heidi gir oss råd om å være tålmodig og vente til gråten går over – ikke forstyrre slik at gråten forstyrres. Dette er viktig bearbeiding – som hos noen har tatt lang tid. Uro som vi gjør i beste mening – som å hente papir eller spørre hvordan det går – vil forstyrre og avbryte denne prosessen. Som profesjonelle må vi se, favne og tåle tårer også.

Det er mange måter å gi uttrykk for følelser i tillegg til tårer. Det kan blant annet være være med både  bagatellisering, sinne, humor og sårbarhet. Vi som helsepersonell må se, favne og tåle det også. Det er viktig å tenke over bakgrunnen for reaksjonen vi opplever. Det vi tror handler om makt for eksempel sinne, kan egentlig være sårbarhet. Det kan være pårørende som er sinte, men som egentlig er sårbare. Det kan også være pasienter som gråter for helt andre ting enn sin egen sykdom.

Hun avslutter sin presentasjon med dette: “Kommunikasjon er som å danse, det er viktig at vi blir kjent med hverandres takt og tone. Og noen ganger tråkker vi feil… Da må vi ikke gi opp, men prøve igjen. Og igjen…”

Heidi har bidratt som programleder i produksjonen av ti spennende podcaster under tittelen «Helhjerta» om møte mellom mennesker – med intervjuer av mennesker som jobber med forskjellige temaer. Disse legges ut på http://www.kompetansebroen.no i juni.

Første samling i ernæringsnettverket – “Matglede og god ernæring” 9. mai 2019

Mer enn 165 personer fra kommunene i Akershus og Hedmark, Ahus og bydelene i Oslo ble ønsket velkommen av Elise Husevåg og Hege Berntzen, begge rådgivere i USHT/Lørenskog kommune. Det interkommunale ernæringsnettverket i Akershus ble åpnet av seniorkonsulent og klinisk ernæringsfysiolog Brita Haugum fra Helsedirektoratet. “Kosthold og ernæring er viktig for alle i alle aldre og gjennom hele livet. Allikevel viser alle innhentede tall og studier at det fortsatt er et gap mellom anbefalinger og hvordan pasientene faktisk blir risikovurdert og fulgt opp”.

Haugum.jpg

Brita Haugum

“Ernæringsarbeid omfatter mye – og mange styrende dokumenter. Og krever mye og ulik kompetanse. Det er forskjell på lage og server energirik og velsmakende mat, og å klare å kartlegge og beregne hva en beboer får i seg av næringsstoffer i løpet av en dag. Det er forskjell på å veilede om hvordan en frisk kan/ bør justere kostholdet sitt for å bidra til å/ redusere risiko, og på å gi råd til en som har en eller gjerne flere ulike sykdommer om det samme”. Leve hele livetHun viste også til kvalitetsreformen “Leve hele livet” – om at alle de fem satsningsområdene omfatter ernæring. Hun viste ellers Iplos-tall fra Akershus (2018) som viser at 35 % av pasientene totalt er registrert som vurdert for ernæringsrisiko. Vi kan bli mye bedre, men vi er på rett vei! Iplosverdiene blir forøvrig en indikator for ernæringsnettverket framover.

Deretter fortsatte Haugum å snakke om god ernæringspraksis ut fra sin stilling som klinisk ernæringsfysiolog på Ahus. Om at en av tre pasienter på Ahus er underernærte. “Vi kan ikke se hvem som er underernært. For å si noe om dette, må vi kjenne pasientens normaltilstand”.

Hvorfor får ikke pasienten i seg nok

Figur: Brita Haugum

Hun sa også at vi svikter i å dokumentere vurdert risiko, ernæringsplaner og hvordan vi følger opp. Det er også mange årsaker til ernæringssvikt. Å lage en ernæringsplan med mellommåltider og næringstett kost vil ikke hjelpe om pasientens utfordring er ensomhet, vanskeligheter med å klare å spise maten grunnet smerter i tennene eller at de mangler eller manglende gripefunksjon.

“Underernæring er vanlig, og har store konsekvenser – blant annet:

  • Svekker motstandskraft
  • øker risiko for komplikasjoner
  • forverrer fysisk og kognitiv funksjon
  • gir høyere dødelighet,
  • økt fare for annen sykdom
  • lengre rekonvalesens,
  • større pleietyngde og
  • økte medisinske kostnader”

Trude Backer Mortensen fortsatte med ernæringstiltak ut fra ernæringstrappen. “Vi må velge tiltak som vi vet har effekt”. Hun kom med mange gode anbefalinger bygget på “Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring” og “Kosthåndboken”. Kosthåndboken anbefaler to standardkoster:

  • Nøkkelrådskosten passer for de som har god ernæringsstatus og god matlyst. Den baserer seg på de nasjonale kostrådene for å fremme folkehelse og forebygge kroniske sykdommer. Passer som standardkost ved de institusjonene/avdelingene som hovedsakelig har pasienter med god ernæringsstatus og god matlyst
  • Energi- og næringstett kost bør gis til dem som har risiko for å utvikle underernæring eller har dårlig matlyst. Den har høyere fettinnhold enn nøkkelrådskosten, slik at porsjonene inneholder like mye energi og protein selv om de er mindre. Passer som standardkost ved sykehjem.
Mortensen

Trude Backer Mortensen

Personalet må kjenne energiinnholdet i måltidene, slik at de enkelt kan beregne pasientens energiinntak. Energibehovet varierer mellom personer på grunn av forskjeller i kroppsvekt, kroppssammensetning og aktivitetsnivå. For alle som har en passende vekt, bør energiinntaket tilsvare energiforbruket.

Hun viste også forslag til kostregistreringsskjemaer, tabeller for beregning av næringsinnhold, informasjonsskriv om hvilke matvarer hjemmeboende med ernæringsrisiko alltid bør ha hjemme, og heftet “Smått, men godt – enkle tips for å få i seg nok næring når matinntaket er lite” som du finner her.

Husevåg (2)

Elise Husevåg

Nytilsatt klinisk ernæringsfysiolog i USHT Elise Husevåg fortalte deretter om planene videre for ernæringsnettverket med bakgrunn i mandatet og den jobben arbeidsgruppa har gjort til nå. Nettverkssamlingene skal være et sted man kan få økt kunnskap og dermed øke kvalitet i tjenestene – blant annet med deling av gode eksempler fra praksis og erfaringsdeling på tvers av kommuner og faggrupper, bruk av forbedringskunnskap og kunnskap om styrende dokumenter – kunnskapsbasert praksis. Vi håper at neste samling blir tidlig i høst. Samlingene planlegges av en tverrfaglig arbeidsgruppe fra kommunene, Ahus og Fylkesmannen i Oslo og Viken, samt sykehjemslege:

  • Elise Husevåg, kef, USHT/Lørenskog kommune
  • Hege Berntzen, sykepleier, rådgiver, USHT/Lørenskog kommune
  • Liudmyla Shevchenko, sykehjemslege, sykehjemmene i Lørenskog
  • Kjersti Langballe Rolfsen, kef, Bærum kommune, rådgiver i ernæring (vikar)
  • Mari Bøe Sebelien, kef, Avdeling for klinisk ernæring, Ahus (vikar)
  • Torill Tuft, Seniorrådgiver, Fylkesmannen i Oslo og Viken
  • Kaja Helleland-Kigen, kef, Skedsmo Kommune, Sentralkjøkken
  • Trude Backer Mortensen, kef, Oppegård Kommune, Friskliv
  • Rigmor Moe, folkehelsekoordinator, Tannhelsetjenesten i Akershus, Akershus Fylkeskommune

Ta gjerne kontakt med noen i arbeidsgruppa dersom du har temaer du ønsker å høre mer om, eller noe du ønsker å legge fram. Du finner kontaktinformasjon nedenfor.

Det deltok mange flotte folk – og mange hadde engasjerte samtaler og diskusjoner også i lunsjen:

Rigmor Moe er tannpleier fra Strømmen tannhelsetjeneste og folkehelsekoordinator i Akershus fylkeskommune. “Munnen er innfallsporten til hele kroppen og har så mye å si for å klare å spise – og dermed kunne opprettholde god ernæringsstatus”. Hun fortalte Tannhelse (2)også om rettigheter for tannbehandling for hjemmeboende. I dag har tannhelsetjenesten hyppige og korte besøk i institusjonene, og målet er å jobbe forebyggende i stedet for å behandle. Hun oppfordret til å motivere til å oppsøke tannlege tidlig ved sykdom – særlig tidlig i demensforløp for å gjøre store tannarbeider mens dette er mulig å få til – for dette kan være slitsomt. “I dag har de fleste egne tenner, og det er en utfordring. Når noen spiser senkvelds etter stell og tannpuss, er det lurt å unngå søt/klissete mat som fester seg på tennene. Gi vann etterpå så man får skylt munnen og tennene. Da unngår pasienten både lang nattefaste og problemer med tennene. Og en ting til slutt – For de som har tannproteser skal de tas ut og oppbevares tørt om natten, ikke i et vannfylt glass fullt av bakterier…”

Rubi Størset har ernæringsbakgrunn og er miljøterapeut i bolig med tilbud til bostedsløse rusmiddelavhengige. De siste årene – og særlig etter deltakelse iStørset læringsnettverk og tiltakspakken “Forebygging av underernæring” har de satt igang flere tiltak. Fra en hverdag med mye bruk av sukker, og en mer tilfeldig meny, har man i dag fjernet sukker og lager middager ut fra kostanbefalinger. De er også godt i gang med risikovurderinger og ernæringsplaner hos alle beboere. Beboerne er aktivt med i dette, og har ønsket seg egne lagemat-samlinger som er mer praktisk rettet enn dagens BraMat-kurs. Blant annet ønsker de å prøve ut oppskrifter og lage et hefte som de selv kan bruke når de flytter i egen bolig.

Vegar Bakken-Løvaas er kjøkkensjef, og Kaja Helland-Kigen er klinisk ernæringsfysiolog i Skedsmo kommune. De har hatt tett samarbeid etter at Kaja startet i en nyopprettet

Skedsmo (2).jpg

Kaja Helland-Kigen og Vegar Bakken-Løvaas

stilling for ett år siden. De sa at samarbeidet mellom kjøkken og avdeling må være tilstede, og det må være regelmessige møter med matkontaktene; hos de er klinisk ernæringsfysiolog bindeleddet mellom avdeling og kjøkken. I dag er kjøkkenpersonalet med på middagsserveringen på rundgang for å oppleve selv både smak, farge og konsistens på maten når den serveres, og hvordan maten varmes og serveres i avdelingene.  I tillegg får beboere og eventuelt pårørende mulighet til å bedømme maten hver dag. Dette er viktig for brukermedvirkning. “Rutinene vi har i dag skal sikre samme tilbud uavhengig av hvilken avdeling man er på og, og hvem som er på jobb”.

I dag forbereder Skedsmo sammen med Sørum og Fet kommunesammenslåingen om et drøyt halvår. “Vi kartlegger hvordan det jobbes med ernæring i hver av kommunene Så må vi få på plass gode rutiner for ernæringsarbeidet i sykehjem og hjemmetjeneste i hele den nye storkommunen:

  • Sikre likt tilbud til alle beboere/brukere
  • Ernæringsscreening og oppfølging av denne
  • Kompetanseheving blant ansatte etter behov

Kristin Skutle fra Bærum kommune og Hege Berntzen fra USHT/Lørenskog kommune fortalte om hvorfor og hvordan vi kan jobbe med forbedring. “Vi har alle to jobber – både den vanlige jobben vår – og en ekstra jobb med kontinuerlig forbedringsarbeid. God kvalitet i tjenestene betyr at tjenestene vi gir er trygge og sikre, er virkningsfulle, er preget av kontinuitet og brukermedvirkning, er rettferdig fordelt, og utnytter ressursene.

Forbedringsmodellen

Hentet fra Pasientsikkerhets-programmet

Når vi ser at vi har manglende rutiner eller ikke følger de opp, må vi se på systemet. Svært ofte skyldes skade og avvik selve systemet – blant annet i form av manglende opplæring og kjennskap til rutiner”.

Når vi jobber med forbedring, må vi finne ut:

  1.     Hva ønsker vi å oppnå?
  2.     Hvordan vet vi at en forandring er en forbedring?
  3.     Hvilke endringer kan vi iverksette for å skape forbedring?

Deretter handler det om å prøve ut i småskala det vi ønsker å prøve ut. Men da må vi først planlegge dette godt, så prøve ut, deretter stoppe opp og vurdere det vi har erfart, og eventuelt endre litt. Ernæring er et fint område å jobbe med forbedring, for der har vi gode tall vi hele tiden kan måle for å se om vi er på rett vei”! Og så må vi alltid huske at “aunsett hvilke forbedringsområder dere skal jobbe med – ….sørg for at det er rom for etisk refleksjon gjennom hele prosessen.

Dagen ble avsluttet med Kristine Nordkvelle som er klinisk ernæringsfysiolog på

Kristine.jpg

Kristine Nordkvelle

Lovisenberg sykehus, men utleid til Sagene bydel i en del av stillingen. Hun snakket om sin hverdag som kef: “Jeg jobber med både pasientforløp mellom Lovisenberg og bydelen, med tverrfaglig samarbeid, faglunsjer, sykepleierstudentundervisning, møter med lederne, og har  hatt vellykkede risikovurderingskonkurranser med MNA som skapte skikkelig engasjement! Det aller viktigste er tverrfaglig samarbeid! Nå øker etterspørselen – og jeg har avtaler med både skolehelsetjeneste, barnevern og flere mulige prosjekter. Det er stor variasjon i arbeidsoppgaver og så mye som er spennende! Jeg drømmer om å sette i gang både matlagingskurs og samtalegrupper, og mye annet – i denne jobben lønner det seg å bli motivert av ting som ikke går helt på skinner, være utålmodig, være kreativ – og ikke minst være i miljøet!”.

Her finner du nettverkets mandat, arbeidsgruppe, og presentasjoner fra dagen:

Mandat for ernæringsnettverk USHT Akershus 2018

Kontaktinformasjon til arbeidsgruppen til interkommunalt ernæringsnettverk

“Leve hele livet” og nasjonale retningslinjer – hvor er vi i dag, og hvor skal vi?:

“God ernæringspraksis: Ernæringsscreening, ernæringsplan og evaluering”:

Verktøy for å lage ernæringstiltak med Mortensen

Informasjon om ernæringsnettverk med Elise Husevåg

Tenner og munnhule hos eldre – og konsekvenser for ernæring med Rigmor Moe

Ernæringsarbeid i samlokalisert bolig før og etter læringsnettverk med Rubi Størset

Ernæringsarbeid i sykehjemmene i Skedsmo kommune med Kaja Helland-Kigen og Vegar Bakken-Løvaas

Å arbeide med forbedring med Skutle og Berntzen

Hvordan gjøre seg uunnværlig i en bydel med Kristine Nordkvelle

Fagdagen “Leve hele livet”

Tidligere reformer har ofte handlet om systemer. Leve hele livet handler om mennesker. Det som er viktigst i livet. Fellesskap, aktivitet, god mat og helsehjelp. Med Leve hele livet skal eldre få mulighet til å mestre eget liv der de bor, hele livet” (utdrag fra “Leve hele livet”). Kristin Skutle, leder for Utviklingssenteret og viseordfører i Lørenskog kommune, Ernst-Modest Herdieckerhoff åpnet dagen. Torgeir Torstensen fortalte deretter om sitt liv med kronisk sykdom. Om viktigheten av at vi legger individuelt til rette. Og om sitt møte med en lege som spurte hva som var viktig for han da han trengte det mest – og som møtte han med en utstrakt og omsorgsfull hånd. “Jeg kjenner effekten av det tiltaket ennå, mange år etterpå…”. Fagdag 13

Deretter ble vi ledet igjennom reformens hovedområder og tilhørende tiltak av konstituert statssekretær Anne Helene Bramo. Reformen er laget med bakgrunn i dialogkonferanser over hele landet, og skal bidra til god helse lenger, til god livskvalitet og til at eldre i større grad mestrer eget liv. Den skal bidra til trygghet om at de får helsehjelp den dagen de trenger den. Pårørende skal følges opp, og ansatte skal oppleve et godt arbeidsmiljø, bruke kompetansen sin og gjøre en faglig god jobb. Kommunene har allerede mange gode løsninger, men må dele gode erfaringer.Bilde 18

Deretter fikk vi mange gode erfaringer fra kommunene. Hukommelseskoordinator Kjersti Tiller fra Lørenskog kommune fortalte om prosjektet “Systematisk oppfølging etter demensdiagnose”. En fast oppfølgingsansvarlig fra hukommelsesteamet følger opp bruker og pårørende for å bidra til trygghet, god informasjon og gode vurderinger slik at sykdomsutvikling og behov for bistand oppdages tidlig. Man tilbys besøk hver tredje måned, eller så ofte man har behov for.

Eva Rydgren Krona er overtannpleier ved tannhelsetjenesten i Buskerud. Hun sa at oral helse kan påvirke den generelle helsen, og den generelle helsen påvirker tennene. Kommunene og tannhelsetjenesten må samarbeide for best mulig helse. Det er viktig å huske at munnen er inngangsporten til hele kroppen!Fagdag 11

Deretter ble det lunsj og god tid til diskusjon og erfaringsdeling:

Deretter ble det tre korte foredrag om god ernæring. Heidi Kathrine Ruud, seksjonsleder og klinisk ernæringsfysiolog ved Ahus var tydelig på at alle eldre skal vurderes for ernæringsmessig risiko. “Forutsetning for god ernæringspraksis er å gjennomføre en regelmessig ernæringsvurdering med gode rutiner for veiing og vektregistrering for å sikre at den enkeltes ernæringsbehov imøtekommes, og kvalitetssikre gjeldende ernæringspraksis”.Fagdag 8

Trude Backer Mortensen, klinisk ernæringsfysiolog og sykepleier i Oppegård kommune fortalte om hvordan klinisk ernæringsfysiolog kan bidra i kommunen; opp imot ledelse og administrasjon, mot personalet nærmest pasienten, mot pasienter, og mot befolkningen generelt. Nøkkelord for jobben er kompetanse, samarbeid, engasjement og mot.Fagdag 7

Deretter fortalte Vidar Roseth, virksomhetsleder ved Vilberg kompetansesenter for helse og omsorg i Eidsvoll kommune om kommunens prosjekt “Mat som medisin” hvor det er stort engasjement rundt risikokartlegging og oppfølging av den enkelte. Men for å få det på plass, må det være lederengasjement, plan, helhet og system.

I delen om aktivitet og fellesskap fortalte Stine Hellebergshaugen, fysioterapeut/prosjektleder ved Utviklingssenteret i Hedmark om prosjektet med seniorgründere. De eldre selv finner, planlegger og driver aktiviteter og møteplasser. Blant annet benytter man i dag en app med gründerfunksjon. Blant annet resulterer prosjektet i at frivillige rekrutteres naturlig.

Deretter viste Jarle Opseth, leder av dagaktivitetstilbud og frivillighet i Lørenskog kommune filmen fra dagsenterhverdagen, og fra tilbudene som de frivillige i kommunen bidrar til. Det handler om trygghet, mening og mestring av hverdagen, med trim, samvær og gode måltider. Og frivillighet handler om møte mellom mennesker.

Anna Dreiseitlova er fysioterapeut i Bærum Helse og Friskliv. Hun fortalte om å motivere med å bruke det de kan, måle utviklingen de selv har – ikke de andre, gjøre sitt beste, og støtte og oppmuntre hverandre. For brukerne selv resulterer det i bedre form både psykisk og fysisk. Som en bruker sa “Før satt vi bare inne på rommene våre, og nå er vi nesten som en stor familie!”

Kompetansebroen er en nettportal rettet mot medarbeidere og studenter innen helsesektoren og skal styrke gjensidig informasjons- og kompetansedeling mellom kommuner, bydeler, utdanningsinstitusjoner i opptaksområdet til Akershus universitetssykehus. Nettsiden gir tilgang til både kurs, opplæringstiltak, nyheter og temabaserte fagområder. Nettsidens innhold er tilgjengelig for alle interesserte. Les mer på http://www.kompetansebroen.no.

Karla R. Larsen er fagkonsulent/koordinator av Gode pasientforløp i Oslo kommune. Målet er å gi eldre økt trygghet og forutsigbarhet til pasientforløp og overganger, ha færre hjelpere og skape bedre kontinuitet og ikke minst ta vare på pårørende ved å gi støtte og avlastning. “Vi har for lite kontinuitet og trygghet i overgangene. Flere omsorgsnivåer og tjenester – som KAD – gjør at vi i dag har flere overganger enn noen gang. Vi må også få på plass personsentrert omsorg for å se den enkeltes behov, planlegge og bidra til mykere overganger“.

Torill Tuft, seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus sammenfattet dagen. Om innlegg om behovet for individuell tilrettelegging og personsentrert omsorg, for ingen har like behov. Og vi hørte om betydningen av kunnskap, systematisk oppfølging, samarbeid og tydelig ledelse – og engasjement og mot. Jo, de gode tiltakene finnes allerede i kommunene – og vi må dele de gode tiltakene og løsningene.

Her finner du presentasjonene:

Bramo – Leve hele livet

Tiller – Systematisk oppfølging etter demensdiagnose

Ruud – God ernæring – God helse!

Mortensen – Klinisk ernæringsfysiolog i kommunen

Roseth – Mat som medisin

Eidsvoll kommune – Plan for ernæring og måltider

Hellebergshaugen – Seniorgründer

Robles Larsen – Innsatsområde sammenheng