Samling 2, Læringsnettverk i Pasientsikkerhetsprogrammet

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus                                    (USHT Akershus) har i dag arrangert IMG_9862samling 2 i læringsnettverk i Pasientsikkerhetsprogrammet på Lillestrøm kultursenter for deltakende kommuner. Hovedfokus i samling 2 er erfaringsdeling mellom forbedringsteamene i kommunene; utfordringer, suksesshistorier, gode råd og idéer. I tillegg stod faglig påfyll om forbedringsarbeid på programmet.

 

img_9863-e1540292997165.jpg

Morgenstrekk i læringsnettverket!

 

FoU-leder ved USHT Akershus, Kristin Skutle, ønsket velkommen til samlingen, før Marie Brudvik fra Akershus universitetssykehus foreleste om kvalitetsforbedring.

 

IMG_9859    IMG_9866

 

Marie ga forbedringsteamene verdifull faglig påfyll om forbedringsarbeid, et svært sentralt element i arbeidet med pasientsikkerhet. Marie la frem en rekke gode modeller som kan være nyttige å ha med seg i forbedringsarbeidet. Disse modellene belyser viktige aspekter og dimensjoner ved forbedringsarbeidet man bør adressere for å sikre seg fremdrift og faktisk forbedring. Særlig går motivasjon og lederforankring igjen som viktige faktorer for suksess. Videre ga Marie oss en innføring i målinger.

Læringsnettverkets deltakere fikk også prøve seg på en praktisk øvelse i forbedringarbeid gjennom et blidt og lattermildt møte med Mr. Potato Head! Mr. Potato Head skulle settes sammen i henhold til instruks, og her måtte det settes mål, dokumenteres resultater på både tid og kvalitet, debriefes og vurderes tiltak for forbedring. I tillegg til latter og frustrasjon i herlig blanding ga Mr. Potato Head alle en god demonstrasjon av viktigheten av planlegging, samarbeid og den motiverende effekten av målinger for å dokumentere forbedring.

23B10E28-F055-4C90-B9BC-796FA073B8A7

 

Deretter delte forbedringsteamene fra Aurskog-Høland kommune og Nittedal kommune av sine erfaringer med implementering av tiltakspakker i sine kommuner med resten av læringsnettverket.

IMG_9881

Erfaringsdeling fra Aurskog-Høland kommune ved Thea Amalie Bergvatn og Reidun Herikstad

Aurskog-Høland kommune jobber med tiltakspakken forebygging av underernæring og fortalte kort om status i implementeringen og snakket litt rundt utfordringer i dette arbeidet. De trakk frem mange av de samme faktorene som Marie allerede hadde belyst i sin forelesning, for eksempel ledelsesforankring og motivasjon og engasjement blant kommunens ansatte. De fortalte også om hvordan de jobber med kompetanseheving på området i sin kommune.

Nittedal kommune jobber med tiltakspakken tidlig oppdagelse av forverret tilstand og fortalte læringsnettverket om sitt arbeid med implementeringen av dette. Det har vært et omfattende og krevende arbeid som har tatt lang tid, men kommunen har med hell gjennomført et stort forbedringsarbeid på området. De opplever at det stadig dukker opp nye utfordringer og områder for forbedring og at arbeidet krever mye vedlikehold og prioritering over tid. Observasjons- og kommunikasjonsmetodikken er godt likt av kommunens ansatte som gir tilbakemeldinger om at de ser nytten av å jobbe på denne måten og bruker sin observasjonskompetanse aktivt.

IMG_9886

Erfaringsdeling fra Nittedal kommune ved Linda Svendsen og Heidi Bjørnson

 

Etter en god lunsj fortsatte dagen med erfaringsdeling i grupper på tvers av forbedringsteamene der alle teamene fikk tilbakemeldinger og gode råd med seg inn i siste bolk med arbeid i eget team.

Avslutningsvis ga USHT Akershus ved Kristin Skutle og Hege Berntzen en kort introduksjon til kvalitetsreformen Leve hele livet hvis målsetning er at alle eldre skal få bedre hjelp og støtte til å mestre livet. Reformen har fokus på grunnleggende områder hvor tilbudet til eldre oftest kan svikte: mat, aktivitet og fellesskap, helsehjelp og sammenheng i tjenestene. Helse og omsorgsdepartementet arrangerer gjennomføringskonferanser i Leve hele livet reformen høsten 2018. 18. desember gjennomføres konferansen i Oslo (Gardermoen). Lenke til påmelding finnes her.

Vi ser frem til 3. samling i nettverket 6.mars 2019!

 

Presentasjoner:

Forbedringskunnskap og målinger ved Marie Brudvik – KOMMER

Aurskog-Høland kommune erfaringsdeling implementering forbygging av underernæring

Nittedal kommune erfaringsdeling implementering TOFT

Skjema fra gruppearbeidet

 

Nyttige lenker:

Forbedringsguiden

Tidsplan læringsnettverk 2018-2019

 

Advertisements

Læringsnettverk for ressurspersoner i lindrende behandling 2019

Har dere behov for å styrke den grunnleggende kompetansen i lindrende behandling?

Ressurspersoner i lindrende behandling inviteres til læringsnettverk.

Læringsnettverket starter i januar 2019 og henvender seg til ressurspersoner i lindrende behandling. I læringsnettverket vil team fra kommuner i Akershus møtes til tre dagssamlinger fordelt på seks måneder.

Hovedhensikten med læringsnettverket er at det skal bidra til at ressurspersonen lærer for å lære videre til helsepersonell i egen kommune. Læringsnettverket vil ha mest fokus på helsepedagogikk og coaching. I tillegg vil læringsnettverket inneholde faglige innlegg om lindrende behandling.

Å delta i læringsnettverk innebærer arbeid med forbedring også mellom samlingene.

Ressurspersonene vil få verktøy til å avdekke behov for kompetanse. Ved hjelp av pedagogiske metoder og forbedringskunnskap vil deltakerne få trening i å lage mål og finne tiltak. Et viktig mål med læringsnettverket er å dele erfaringer og lære av hverandre på tvers av team og kommuner. Læringsnettverket vil benytte kompetansepakken «Grunnleggende kompetanse i lindrende behandling» som du kan lese mer om her.

Læringsnettverk

Læringsnettverket starter i januar 2019 og varer til juni. Det vil også bli arrangert et erfaringsseminar i oktober 2019.

Det legges opp til veiledning før oppstart og mellom læringsnettverkssamlingene.

Sammensetning av teamene

Vi anbefaler at et team består av fire til åtte deltakere fra den enkelte kommune.

Utvelgelse av ressurspersoner er svært viktig. Engasjement på fagområdet er nødvendig, i tillegg til ønske om å jobbe med fagutvikling og kvalitetsforbedring.

Et team består av:

– En teamleder

– Deltakere hvor minimum en av deltagerne bør ha en lederstilling

– En kontaktperson utenfor teamet i overordnet nivå i kommunen; gjerne rådgiver/fagkonsulent ol.

Alle team får en veileder fra utviklingssenteret. Vi anbefaler at teamene har et oppstartsmøte før første samling. Veileder deltar gjerne for å informere om læringsnettverket.

Vi anbefaler også at teamene har med seg en konkret bestilling på hva de skal jobbe med i løpet av læringsnettverksperioden. Det er viktig at ledere engasjerer seg og etterspør underveis.

Praktisk informasjon

Kostnad: Deltakelse i læringsnettverket er gratis

Tid: Læringsnettverkssamlinger (hele dager):

        Første samling: 24.januar 2019

       Andre samling: 14. mars 2019

       Tredje samling: 6. juni 2019

       Erfaringskonferanse: 17. oktober 2019

Sted: Lørenskog hus

Frist for påmelding: 15. desember 2018

Påmelding: Påmeldingen er bindende og gjelder for alle nettverkssamlingene. Vi ber om felles påmelding fra hver kommune.

Fyll ut vedlagte skjema og send på mail til Mari Searle med mailadresse: marsea@lorenskog.kommune.no.

Eventuelle spørsmål rettes til Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) i Akershus ved:

Kristin Skutle, mail: kristin.skutle@lorenskog.kommune.no, mobil: 408 75 534

Hege Berntzen, mail: hbz@lorenskog.kommune.no, mobil 922 48 232

 

Velkommen til læringsnettverk!

 

Vennlig hilsen

Kristin Skutle, FoU-leder, USHT Akershus

Hege Berntzen, rådgiver, USHT Akershus

 

Påmeldingsskjema

Fagdagen “Leve hele livet”

Tidligere reformer har ofte handlet om systemer. Leve hele livet handler om mennesker. Det som er viktigst i livet. Fellesskap, aktivitet, god mat og helsehjelp. Med Leve hele livet skal eldre få mulighet til å mestre eget liv der de bor, hele livet” (utdrag fra “Leve hele livet”). Kristin Skutle, leder for Utviklingssenteret og viseordfører i Lørenskog kommune, Ernst-Modest Herdieckerhoff åpnet dagen. Torgeir Torstensen fortalte deretter om sitt liv med kronisk sykdom. Om viktigheten av at vi legger individuelt til rette. Og om sitt møte med en lege som spurte hva som var viktig for han da han trengte det mest – og som møtte han med en utstrakt og omsorgsfull hånd. “Jeg kjenner effekten av det tiltaket ennå, mange år etterpå…”. Fagdag 13

Deretter ble vi ledet igjennom reformens hovedområder og tilhørende tiltak av konstituert statssekretær Anne Helene Bramo. Reformen er laget med bakgrunn i dialogkonferanser over hele landet, og skal bidra til god helse lenger, til god livskvalitet og til at eldre i større grad mestrer eget liv. Den skal bidra til trygghet om at de får helsehjelp den dagen de trenger den. Pårørende skal følges opp, og ansatte skal oppleve et godt arbeidsmiljø, bruke kompetansen sin og gjøre en faglig god jobb. Kommunene har allerede mange gode løsninger, men må dele gode erfaringer.Bilde 18

Deretter fikk vi mange gode erfaringer fra kommunene. Hukommelseskoordinator Kjersti Tiller fra Lørenskog kommune fortalte om prosjektet “Systematisk oppfølging etter demensdiagnose”. En fast oppfølgingsansvarlig fra hukommelsesteamet følger opp bruker og pårørende for å bidra til trygghet, god informasjon og gode vurderinger slik at sykdomsutvikling og behov for bistand oppdages tidlig. Man tilbys besøk hver tredje måned, eller så ofte man har behov for.

Eva Rydgren Krona er overtannpleier ved tannhelsetjenesten i Buskerud. Hun sa at oral helse kan påvirke den generelle helsen, og den generelle helsen påvirker tennene. Kommunene og tannhelsetjenesten må samarbeide for best mulig helse. Det er viktig å huske at munnen er inngangsporten til hele kroppen!Fagdag 11

Deretter ble det lunsj og god tid til diskusjon og erfaringsdeling:

Deretter ble det tre korte foredrag om god ernæring. Heidi Kathrine Ruud, seksjonsleder og klinisk ernæringsfysiolog ved Ahus var tydelig på at alle eldre skal vurderes for ernæringsmessig risiko. “Forutsetning for god ernæringspraksis er å gjennomføre en regelmessig ernæringsvurdering med gode rutiner for veiing og vektregistrering for å sikre at den enkeltes ernæringsbehov imøtekommes, og kvalitetssikre gjeldende ernæringspraksis”.Fagdag 8

Trude Backer Mortensen, klinisk ernæringsfysiolog og sykepleier i Oppegård kommune fortalte om hvordan klinisk ernæringsfysiolog kan bidra i kommunen; opp imot ledelse og administrasjon, mot personalet nærmest pasienten, mot pasienter, og mot befolkningen generelt. Nøkkelord for jobben er kompetanse, samarbeid, engasjement og mot.Fagdag 7

Deretter fortalte Vidar Roseth, virksomhetsleder ved Vilberg kompetansesenter for helse og omsorg i Eidsvoll kommune om kommunens prosjekt “Mat som medisin” hvor det er stort engasjement rundt risikokartlegging og oppfølging av den enkelte. Men for å få det på plass, må det være lederengasjement, plan, helhet og system.

I delen om aktivitet og fellesskap fortalte Stine Hellebergshaugen, fysioterapeut/prosjektleder ved Utviklingssenteret i Hedmark om prosjektet med seniorgründere. De eldre selv finner, planlegger og driver aktiviteter og møteplasser. Blant annet benytter man i dag en app med gründerfunksjon. Blant annet resulterer prosjektet i at frivillige rekrutteres naturlig.

Deretter viste Jarle Opseth, leder av dagaktivitetstilbud og frivillighet i Lørenskog kommune filmen fra dagsenterhverdagen, og fra tilbudene som de frivillige i kommunen bidrar til. Det handler om trygghet, mening og mestring av hverdagen, med trim, samvær og gode måltider. Og frivillighet handler om møte mellom mennesker.

Anna Dreiseitlova er fysioterapeut i Bærum Helse og Friskliv. Hun fortalte om å motivere med å bruke det de kan, måle utviklingen de selv har – ikke de andre, gjøre sitt beste, og støtte og oppmuntre hverandre. For brukerne selv resulterer det i bedre form både psykisk og fysisk. Som en bruker sa “Før satt vi bare inne på rommene våre, og nå er vi nesten som en stor familie!”

Kompetansebroen er en nettportal rettet mot medarbeidere og studenter innen helsesektoren og skal styrke gjensidig informasjons- og kompetansedeling mellom kommuner, bydeler, utdanningsinstitusjoner i opptaksområdet til Akershus universitetssykehus. Nettsiden gir tilgang til både kurs, opplæringstiltak, nyheter og temabaserte fagområder. Nettsidens innhold er tilgjengelig for alle interesserte. Les mer på http://www.kompetansebroen.no.

Karla R. Larsen er fagkonsulent/koordinator av Gode pasientforløp i Oslo kommune. Målet er å gi eldre økt trygghet og forutsigbarhet til pasientforløp og overganger, ha færre hjelpere og skape bedre kontinuitet og ikke minst ta vare på pårørende ved å gi støtte og avlastning. “Vi har for lite kontinuitet og trygghet i overgangene. Flere omsorgsnivåer og tjenester – som KAD – gjør at vi i dag har flere overganger enn noen gang. Vi må også få på plass personsentrert omsorg for å se den enkeltes behov, planlegge og bidra til mykere overganger“.

Torill Tuft, seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus sammenfattet dagen. Om innlegg om behovet for individuell tilrettelegging og personsentrert omsorg, for ingen har like behov. Og vi hørte om betydningen av kunnskap, systematisk oppfølging, samarbeid og tydelig ledelse – og engasjement og mot. Jo, de gode tiltakene finnes allerede i kommunene – og vi må dele de gode tiltakene og løsningene.

Her finner du presentasjonene:

Bramo – Leve hele livet

Tiller – Systematisk oppfølging etter demensdiagnose

Ruud – God ernæring – God helse!

Mortensen – Klinisk ernæringsfysiolog i kommunen

Roseth – Mat som medisin

Eidsvoll kommune – Plan for ernæring og måltider

Hellebergshaugen – Seniorgründer

Robles Larsen – Innsatsområde sammenheng

 

 

 

Temamøte om implementeringsarbeid i helsetjenesten

13. september arrangerte Nettverk for kunnskapsbasert praksis i Oslo og Akershus et temamøte om implementeringsarbeid i helsetjenesten i OsloMet – storbyuniversitetets lokaler i Pilestredet. Temamøtet var fulltegnet med 90 påmeldte som hadde kommet for erfaringsdeling og faglig påfyll om dette svært aktuelle og utfordrende temaet. Nettverket hadde invitert to dyktige foredragsholdere til dagen: Terje Ogden, forskningsdirektør ved Senter for studier av problematferd og innovativ praksis, Atferdssenteret – Unirand, og Kari Annette Os, seniorrådgiver i Helsedirektoratet i Pasientsikkerhetsprogrammet.

Kristin og Gro

Kristin Skutle og Gro Røkholt

Temamøtet startet med at Kristin Skutle, leder for Nettverk for kunnskapsbasert praksis i Oslo og Akershus ønsket velkommen, og sammen med Gro Røkholt, universitetslektor ved OsloMet, oppfordret hun deltakerne til å starte temamøtet med å nyte lunsj i grupper og dele erfaringer rundt implementeringsarbeid i helsetjenesten.

Lunsj

Lunsj og erfaringsdeling

Etter lunsj og erfaringsdeling foreleste Terje Ogden om implementeringsforskning og konsekvenser for praksis. Ogden understreket blant annet i sin forelesning at høy implementeringskvalitet er nødvendig for at forskningskunnskap skal omsettes til praksis. Det er viktig at tiltaket man tester adresserer noe som faktisk er et problem der det innføres og at tiltaket faktisk er virksomt og tilpasset lokale rammefaktorer. I tillegg må tiltak implementeres med tilstrekkelig kvalitet (gode ambassadører, godt skriftlig materiell, god veiledning) og ledelsesforankring. Prosessen tar tid og krever tålmodighet!

Evaluering av resultater og oppfølging av lojalitet mot tiltaket over tid er viktig for effektiv implementering. Forelesningen ga god og oppdatert innsikt i dette forholdsvis nye forskningsområdet og ga mange gode tips og råd fra en foreleser som har rikelig med erfaring med implementering.

Terje Ogden

Terje Ogden

Etter en kort pause foreleste Kari Annette Os om endringsreaksjoner i implementeringsarbeid. Denne forelesningen handlet om de menneskelige faktorene som spiller inn ved implementeringsarbeid. Kjennskap til disse kan hjelpe oss å forstå og forutse reaksjoner og gi innsikt i hvordan man kan oppnå motivasjon, overbevisning og lojalitet. All endring foregår i en sosial kontekst og Kari understreket også at det må foreligge en utfordring som skaper misnøye og som gjør deltakerne klare til å jobbe med en endring. Gode, motivasjonsfremmende samtaler er viktig, der man belyser fordeler, minimerer kompleksitet og fanger opp hindre for implementering. Det må gis rom og tid for å la deltakerne teste ut og venne seg til endringer. Deretter kreves vedlikeholdsarbeid for at endringer skal bli automatisert. Forelesningen ga viktig og nyttig innsikt i de sosiale aspektene av implementeringsarbeid og gode råd om hvordan man kan jobbe med disse.

kari-os.jpg

Kari Annette Os

Avslutningsvis ledet Gro Røkholt en ny runde med erfaringsdeling rundt implementeringsarbeid både i smågrupper og i plenum før dagen ble oppsummert og rundet av.

Sitat Kari

Sitat fra forelesning av Kari Annette Os

Implementeringsforskning Terje Ogden

Endringsreaksjoner i implementeringsarbeid Kari Annette Os

Implementation research, practice, and policy

 

Erfaringssamling om Velferdsteknologiens ABC

19. juni arrangerte USHT Akershus erfaringssamling om velferdsteknologiens ABC for kommunene i Akershus på Lillestrøm kultursenter. Ansatte som jobber med eller skal ta i bruk opplæringspakken var invitert og hensikten med samlingen var å dele erfaringer med opplæringspakken og gi inspirasjon for å ta denne i bruk.

Et knippe deltakere møtte opp til samlingen som startet med lunsj servering. Bærum kommune presenterte det nye visningssenteret sitt for Velferdsteknologi, Atri-X, før vi fikk høre hvordan Sørum kommune og Skedsmo kommune har gjennomført velferdsteknologiens ABC og hvilke erfaringer de har gjort seg så langt. Kompetansehjulet i Follo presenterte hvordan de planlegger å samarbeide om å ta i bruk velferdsteknologiens ABC fra høsten av.

Deretter fikk deltakerne tid til å dele erfaringer med hverandre på tvers av kommunene, før Kari Annette Os fra Helsedirektoratet rundet av dagen med å dele hvordan vi kan møte motstand og motivasjon når vi jobber med kompetanseheving.

Takk for en fin samling.

Presentasjoner fra samlingen:

Erfaringer fra Kompetansehjulet i Follo

Erfaringer fra Sørum kommune

Erfaringer fra Skedsmo kommune

Kari Os Motstand og motivasjon

Presentasjon Atri-x

 

Læringsnettverk i pasientsikkerhet 2018, første samling 8. og 9. mai

I dag har 75 deltakere fra 10 forskjellige kommuner i Akershus deltatt i oppstarten av et nytt Læringsnettverk i pasientsikkerhet. Gjennom 10 måneder, og tre nettverkssamling, skal kommunene jobbe i team med to ulike tiltakspakker utarbeidet av Pasientsikkerhetsprogrammet; Tidlig oppdagelse av forverret tilstand og Forebygging av underernæring.

I læringsnettverket lærer temaene hvordan de gjennom forbedringsarbeid kan implementere valgt pasientsikkerhetstiltak i egen virksomhet. Teamene lager fremdrifts- og implementeringsplan for arbeidet. Deltakerne får innsikt i metoder for å drive forbedringsarbeid og det legges vekt på erfaringsdeling mellom teamene.

2. Heidi Middelthun Rugås og Kristine Tangnes-Olsen

Heidi Middeltun Rugås og Kristine Tangnes-Olsen, Skedsmo kommune, presenterte sitt pilotprosjekt for tiltakspakken “Tidlig oppdagelse av forverret tilstand”.

Siv Linnerud og Eva Linnerud USHT Akershus presenterer innholdet til tiltakspakken “Tidlig oppdagelse av forverret tilstand”.

Asta Bye - Forebygging av underernæring

Asta Bye, førsteamanuensis OsloMet-Storbyuniversitetet og forsker ved Regional kompetansetjeneste i lindrende behandling Helse Sør-øst, presenterte tiltakspakken “Forebygging av underernæring”.

På dag 2 i læringsnettverket har temaene fått mer innsikt i forbedringsarbeid og hvordan de skal gjennomføre småskalatesting av Kari Annette Os. Pia Bing-Jonsson fra Universitetet i sørøst Norge bidro med videoinnlegg hvor hun snakket om hvordan vi kan jobbe stratgisk med kompetanseheving. Pia sa blant annet at kompetansen til helsepersonell reduseres i takt med hvor lang tid siden de tok utdanning. Før lunsj kom kommunaldirektør Mette Aaserud fra Rælingen og snakket om hvor viktig det var med lederforankring i alle ledd når vi skal drive forbedringsarbeid.

Presentasjoner 8. mai:

Velkommen til læringsnettverk i forbedringsarbeid 2018

Presentasjon av tiltakspakken Tidlig oppdagelse av forverret tilstand

Erfaringer med pilot Tidlig oppdagelse av forverret tilstand fra Skedsmo post 2

Presentasjon av tiltakspakken Forebygging av underernæring 

Hva er forbedringsarbeid av Kari Os

Presentasjon av undervisningspakke knyttet til tidlig oppdagelse av forverret tilstand

 

Kompendium og maler:

Kompendium ernæring læringsnettverk 2018

Kompendium forverret tilstand læringsnettverk 2018

Mal fremdriftsplan

Mal PDSA-sirkel og småskalautprøving

Mal poster

Mal statusrapport

 

Presentasjoner 9. mai:

 

“Hva er viktig for deg nå?” Samtaler når livet går mot slutten

Fagdagen om palliasjon «Samtaler når livet går mot slutten» samlet 17. april rundt 150 fagfolk fra kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten i det store auditoriet på Ahus. Fagdagen var et samarbeid med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus og Palliativt senter på Ahus.

Fagdag auditoriet

Førsteamanuensis ved UiO Heidi Jerpeseths tema var pasienter med alvorlig KOLS – en glemt og sårbar pasientgruppe. Hun presenterte en studie om hvordan KOLS-pasienter blir inkludert i beslutningsprosessene, og vektla nødvendigheten av planlagte og systematiske samtaler med pasientene.

Forsker Lillian Lillemoen, ved Senter for medisinsk etikk, presenterte forskningsprosjektet om systematiske forhåndssamtaler i sykehjem. Her finner du mer om forberedende samtaler i sykehjem.

Fagdag SEM LL

Kathrine Brenne ved Palliativt senter presenterte NOU 2017:16  «På liv og død – Palliasjon til alvorlig syke og døende». NOU`en omfatter alle pasientgrupper. NOU’en foreslår bla pasienttilpassede forløp. Dette krever økt brukerinnvolvering blant annet med systematisk samtaler, samt økt kompetanse.

 

Prosjektet «Grunnleggende kompetanse i lindrende behandling” ble presentert av Kristin Skutle ved Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus. Skutle tok oss med på veien fra utvikling av kompetansepakke, til utprøving og nå til evaluering av læringsnettverket. Nytt læringsnettverk planlegges med oppstart senhøstes 2018.

KS HG

Heidi Garthe fra Sørum kommune delte sine erfaringer med å være teamleder i læringsnettverket. Fra å jobbe «på egen tue» i kommunen, er alle virksomheter nå i en ressursgruppe med nye rutiner sfelles for alle. Katrine Staats fra Enebakk kommune la fram sin vei fra å ha utarbeidet en palliasjonsperm til å implementere denne i alle virksomheter.

Fagdag deltagere tre

Pasientinvolvering og samvalg var temaet for innlegget til Arnstein Finseth ved UiO. Finseth vektla betydningen av å utforske pasientens perspektiv. Pasientens perspektiv skal være med inn i beslutningen. Videre må vi ha bevissthet rundt ståsted, vi må dele kunnskap, vurdere alternativer og la pasienten ta et informert valg.

Siri Steine ved Palliativt senter avrundet dagen med å snakke om etiske fallgruver.

Komite

 

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket deltok med utstilling på fagdagen, og her har du er lenke til Helsebibliotekets presentasjon:

Helsebiblioteket Fagdag Palliasjon

Her finner du lenker til presentasjonene:

Enebakk kommunes erfaringer med læringsnettverk, v Katrine Staats, kreftsykepleier, Enebakk kommune

NOU 2017 16 Palliasjon til alvorllig syke og døende, v Kathrine Brenne, fagutviklingssykepleier, Palliativt senter, Ahus

Læringsnettverk grunnleggende kompetanse i lindrende behandling, v Kristin Skutle, FoU-leder, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus

Forhåndssamtaler i sykehjem, v Lillian Lillemoen, forsker, Senter for medisinsk etikk (SME), Universitetet i Oslo

Pasientinvolvering og samvalg, v/Arnstein Finset, UiO